ørlending

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ørlending m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Ørland i Sør-Trøndelag

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ørlending ørlendingen ørlendingar ørlendingane (nynorsk)
en ørlending ørlendingen ørlendinger ørlendingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.