Wiktionary:Tinget/4

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Logo vote[rediger]

(Sorry for writing in English. Please translate this message if possible.) The Wiktionary logo vote is set to start 2009-12-07 00:01. Any translations of the voting page must be done before then. The first round will continue until 2009-12-31 23:59 at which point the second round will last until 2010-01-31 23:59. Please note that after this vote, each Wiktionary will hold their own vote whether to accept the winning logo, and none will change to the new logo without a 60% majority of Wiktionaries deciding to do so. Other Wiktionaries still need to be notified about the vote, so please help post messages into other Wiktionaries. Thank you. --User:Yair rand 27. nov 2009 kl. 07:58 (CET)

Valet på ny logo har no byrja, avgje stemme her. V85 7. des 2009 kl. 09:57 (CET)
The second round has begun. --Yair rand 3. jan 2010 kl. 09:22 (CET)

Bøyning adjektiv[rediger]

Ville det vært mulig å for adjektivsbøyning

  1. lage mal for både gradbøyning og samsvarsbøyning – noe sånt som {{no-adj-bøyning|sam=a1|grad=norm}}; {{no-adj-bøyning|sam=generisk|f=...|fl=...|grad=mer}} der man angir bøyningen om den fraviker fra standard (generisk) (det gjør man vel uansett), ellers a1/a2/har vi flere? og normal/mer-mest i én mal? Det virker som mindre skriving når man angir bøyning.
  1. og er det dessuten mulig å få det på samme linje på skjermen, dersom man har stor nok skjerm til å få de bortenfor hverandre? Det virker litt unødvendig å ta de under hverandre når man har masse plass på siden, og har man liten skjerm, er det bare at de kommer under uansett.

Mewasul 7. des 2009 kl. 21:51 (CET)

Og skal vi ikke hive inn adverbsformer òg, når vi først er igang? V85 7. des 2009 kl. 22:06 (CET)
Jeg har tenkt på det (grad og samvsvar i ett), muligens forsøkt også, men ga opp. Værsågod å prøv :) Bersven 7. des 2009 kl. 22:31 (CET)
På en.wiktionary lagde jeg for en stund siden en:Template:no-adj-infl (som dessverre mangler dokumentasjon). Dere kan se den i bruk her. Kåre-Olav 8. des 2009 kl. 00:05 (CET)

Jeg har tatt utgangspunkt i maler vi allerede bruker, og prøvd meg på Mal:no-adj-bøyning. Man oppgir hva slags samsvar og grad som er aktuelt.

Jeg vet ikke hva som er best av å også oppgi målform i denne malen, eller om vi skal lage egne for bokmål og nynorsk? Begge deler går greit å lage, men hva er enklest å bruke? Mewasul 21. feb 2010 kl. 18:16 (CET)

Tegn eller symboler[rediger]

... hva (hvilken betegnelse) er best å bruke? Kategorier, maler, overskrifter etc.? Mewasul 12. des 2009 kl. 11:12 (CET)

Jeg forestiller meg at symbol er litt videre enn tegn. At % er et tegn og et symbol, mens den gule stripa i veibanen, et pubskilt eller en firmalogo er symboler, men ikke tegn. Vi må uansett rydde opp i kategoriene. Slik det er nå brukes Kategori:Tegn og Kategori:Symboler om hverandre. Bersven 11. jun 2010 kl. 12:03 (CEST)

Frist for betaling tå medlemsavgift i Wikimedia Norge[rediger]

Årsmøtet i Wikimedia Noreg er planlagd i midten tå april, noko som gjer at frist for betaling tå medlemsavgifta for dei som ynskjer stemmerett er 15. januar. — Jeblad 1. jan 2010 kl. 16:59 (CET)

MediaWiki:Editor.js igjen[rediger]

Flyttet fra arkiv. Mewasul 7. jan 2010 kl. 18:17 (CET)

En ting: når du legger inn overs-topp i alle artiklene, skjer det mange steder at et par linjer med tekst eller ingenting erstattes av en linje kollaps som må klikkes på for at man skal kunne se oversettelsene Hjelpdiskusjon:Oversettelser#Unngå kollapsfunksjonen? Troskyldigheten 6. jan 2010 kl. 23:48 (CET)

- Jeg ser at det er en del av et større problem: kollapsfunksjonen. Fordi:

  • kollapsfunksjonen samler mange linjer til en, den skjuler og rydder
  • med mange betydninger og språk sparer man plass og det blir oversiktelig

MEN

  • den skjuler oversettelsene, så man ikke ser hva som er el. ikke er der. Så man må klikke for å se om det trengs oversettelse til spansk
  • man må klikke
  • det kan hende oversettelsen for det språket man er ute etter ikke finnes, men det ser man ikke før man har klikket.

Har folk gjort seg noen tanker om dét? Troskyldigheten 7. jan 2010 kl. 19:54 (CET)

Jeg antar at dette er noe man rett og slett man må «bli kjent med». Hvis man først har skjønt det med vis/skjul, klarer man å håndtere dette; enten man har gjort det gjennom Wikipedia eller her på Wiktionary. Enkelte bøyningsmaler bruker også slike funksjoner. På en annen side er det ingenting i veien dersom man har en funksjon som sier at hvis man har under det og det antall oversettelser, kan man vise hele i utgangspunktet i stedet for å skjule den; det er imidlertid mye mer enn jeg klarer å programmere. Mewasul 7. jan 2010 kl. 20:42 (CET)
Men det du sier om den funksjonen, det kan vi jo gjøre manuelt, hvis det blir mange linjer med oversettelse, så bruker vi kollapsen. Jeg lurer på dette fordi jeg driver og skriver oversettelse-hjelp. Forresten, hvor ble det av det gule feltet som oppstod med {{topp}}? Den kunne brukes der man ikke bruker kollaps: Se f.eks http://kaste#Oversettelser. Og være, med så mange definisjoner (mange som i praksis er like, språk som skiller mellom være i høyde og tid? Joda, finnes sikkert), blir det så mange kollapser. Og så viser det seg at det står det samme under hver eneste én (siden svensk og engelsk, og spansk er beslektet med norsk). --Troskyldigheten 10. jan 2010 kl. 14:51 (CET)
{{topp}} ble erstattet av {{overs-topp}}, dvs. begge er like nå fordi den stort sett ble brukt til oversettelser, men det er meningen å etterhvert gå over til overs-topp (hadde vi hatt bot kunne vi kanskje gjort om alle ...). I alle fall var det intensjonen med overs-topp.
Du trenger ikke gå særlig langt for å finne språk som skiller mellom høyde og tid, eller noen andre av definisjonene; se på ulike latinske språk, f.eks. Jeg kan ingen av de slaviske språkene, men regner med at disse også har enkelte avvik. Så jeg vil si at dersom det 1) er ulike definisjoner eller 2) mange oversettelser, vil vi trenge kollapsfunksjon.
Det enkleste (for oss som redigerer) er nåværende ordning; at man bruker kollaps uansett. Det kan jo også gå an å bruke gule felt, som du sier ({{overs2-topp}}...?), og så si som generell regel at man kan bruke denne til ca. en viss grense (f.eks. 10, eller 20). Hvis du lager denne bør du imidlertid gå ut fra nåværende mal, men fjerne akkurat det med kollaps, det vil gjøre den kompatibel med andre løsninger som er utviklet for oversettelsene (hovedsakelig hurtiginnlegging av oversettelser). Spørsmålet til slutt blir jo da hva vi skal gjøre med nåværende topp/midt/bunn-maler… Mewasul 11. jan 2010 kl. 22:15 (CET)

Synonym-mal 2. forsøk[rediger]

Jeg arbeider med en mal som skal lage et høyrestilt felt for synonymer, den heter syn2. Nederst til høyre her er den brukt: Bruker:Troskyldigheten/Sandkasse. Er det noen som kan hjelpe meg med å finne ut hvordan man kan få til å skrive inni dette feltet malen lager? El. få malen til å lage feltet, og så la meg skrive inn ord der? Eller må jeg bruke parametre, som i Mal:syn? --Troskyldigheten 10. jan 2010 kl. 14:53 (CET)

Spesiell bøyning – to spørsmål[rediger]

Det er enkelte ord som har litt spesiell bøyning, blant annet en del som blir sammentrukket i enkelte former. Ta f.eks. sommer, kloster, formel, vaffel, sykkel … For meg blir det litt unaturlig å bare si at de er «uregelrette». Er det fornuftig å heller skrive annen betegnelse, f.eks. «sammentrukket i flertall» eller noe sånt? De er jo ikke direkte annerledes, de er bare, nettopp, trukket litt sammen, i forhold til vanlig bøyning.

Mange av disse (og andre faktiske uregelrette verb, f.eks. bok) er også med i en hel del sammensetninger: fagbok, skrivebok, strukturformel, enmannshånd, vinternatt, etc. Alle disse finnes riktignok ikke, men de kommer sikkert. Er det da lettest å for alle disse skrive full bøyning, eller angi maler for ord som slutter på nettopp de ordene disse slutter på? Eksempelvis maler som Mal:no-sub-bok (eller lignende?). (Disse selvsagt med annen status (med kategori og det som er) enn de andre vanlige bøyningsmalene.) Eller, hva tror dere, er det like greit å bare skrive hele bøyningen for alle ordene? Mewasul 11. jan 2010 kl. 23:03 (CET)

Jeg tenkte først at siden det blir omrokkering (sykkel - sykler, kloster - klostre) er det greiest å skrive dem for hånd. MEN: Er det ikke slik omrokkering for alle ord som slutter på -el og -er? Det finnes endel ord som slutter på -el og -er, så en mal er ikke dumt.

For sammensetninger kan du jo skrive: Se bok. --Troskyldigheten 11. jan 2010 kl. 23:35 (CET)

Hvis sammentrekkingen er det eneste uregelrette, så syns jeg godt du kan skrive det isteden. Hvorvidt vi skal ha flere maler avhenger av om du orker skrive dem :) Hvis det bare er noen få ord som følger samme mønster, så er det neppe verdt det. Problemet er at det er vanskelig å vite hvor mange ord som for eksempel bøyes akkurat som vaffel Bersven 11. jan 2010 kl. 23:56 (CET).
Maler for generell sammentrekning tenkte jeg faktisk ikke på, men virker fornuftig nok. Men fremdeles, vi kaller dem…? I grunnen samme med omlyd (altså det med hva vi kaller dem, ikke malene): Skal vi i tillegg til å skrive «uregelrett» også skrive «omlyd i flertall» eller lignende?
Jeg vil tro at for en del ord kan man skrive dem som en del av et sammensatt et (hvis man ikke kan det, er det jo ikke noe problem). Jeg liker heller det med å skrive full bøyning, men kanskje ikke så lett? Jeg vet ikke helt. Mewasul 12. jan 2010 kl. 00:07 (CET)
For vaffel, så bruker den bøyningsparadigme nummer 721 i bokmålsordlista, som tilsvarer m3-bøying (se malen {{no-dekl-sub}}). I bokmålsordlista finnes det 435 ord som bruker dette paradigmet, så her er en mal veldig grei å bruke. Broboman 19. jan 2010 kl. 14:34 (CET)
Du bygger tydeligvis på en dokumentasjon jeg ikke har funnet. I [[1]] er m3 forklart som (bla) bever-beveren-bevre-bevrene Hvis dette gjelder også for vaffel så må malen håndtere forenkling av dobbel konsonant, l istedenfor r og ta i mot stamme. Problemet er at bokmålsordboka (altså den jeg har tilgang til) ikke nevner vaffel som m3 (eller 721, (og jeg finner ikke 721 i malen din)) så det er ikke nødvendigvis trivielt for brukerne å skjønne hvilken mal som skal brukes. -m1-notasjon ble innført for å gjøre det lettere å finne rett mal. Men det hjelper bare når koden er i bruk hos kilden. Bersven 19. jan 2010 kl. 15:58 (CET)
Formulerte meg kanskje litt feil. I Norsk Ordbank (som er laget med basis i blant andre Bokmålsordlista) ligger blant annet vaffel inne med paradigme nummer 721. I oversikten min på Bruker:Broboman/Bøyningsparadigmer så vises det at nummer 721 er implementert i {{no-dekl-sub}} som klasse m3 i bokmål, og at det finnes 435 ord i bokmål som bruker samme bøyningsparadigme. Andre eksempler på ord som bruker samme paradigme er: sykkel, hammer, og alle sammensatte ord som ender på disse. Broboman 22. jan 2010 kl. 08:46 (CET)

Tellelige/utellelige substantiv[rediger]

(Se f.eks. hvordan det er gjort på rømme.)

For en tid tilbake sendte jeg mail til de som står bak bokmåls-/nynorskordboka angående det med tellelige substantiv på nynorsk, men ikke bokmål, og av det jeg kunne tolke av svaret, var det bare at de hadde gjort det annerledes for nynorsk enn for bokmål. Med mindre det faktisk _er_ annerledes (som jeg ikke har funnet noe sted) synes jeg at vi godt kan samstemme disse bøyningene: Altså at vi enten skriver både bokmål og nynorsk som ikke tellelige, eller at vi skriver begge som det, eller at vi bruker begge bøyningene for begge målformer/eventuelt på en annen måte opplyser om at de vanligvis ikke telles, men om man teller dem, så er det på denne måten. Mewasul 12. jan 2010 kl. 00:40 (CET)

Godt initiativ. Jeg har irritert meg over det der lenge. Men hva skal vi velge? Begge normale eller begge som utellelige? Bersven 12. jan 2010 kl. 14:03 (CET)
Eg er samd; eg trur at der eit substantiv er utelleleg på eit målføre, er det mest sannsynleg utelleleg på det andre òg. Eventuelt som med «vin» som kan vera begge delar. Når du skriv «rømmer», tenkjer eg på mange begre med rømme som berre stend i kjøleskapet og ventar på å verta smurt på vaffelkakone. :-) Difor: Der me veit at eit målføre hev eit substantiv som utelleleg, så skriv med det for begge. V85 26. jan 2010 kl. 17:57 (CET)
Se på rømme nå (27.jan, 15:30). Kan vi ha det slik? Bersven 27. jan 2010 kl. 15:38 (CET)
Ja, kjempefin løsning! Men sett utellelig øverst, på utellelige ord er det vel enten likestilt eller man bøyer det først og fremst ikke, og bøyningen vi viser kan godt gjenspeile dette. Mewasul 27. jan 2010 kl. 17:44 (CET)

Egentlig tror jeg vi bare kan innføre det for alle {{no-sub-mu}}? Det er jo en slags standard; er det noen ting som er helt sære, kan vi heller gjøre om på dem (dele opp malen til enkeltlinjer). Eller...? Mewasul 3. feb 2010 kl. 21:40 (CET)

Eventuelt {{no-sub-mu-m1}}, etc.? (Så plutselig for at for alle språk og grunnstoffer vil det bare bli dumt å i hele tatt oppgi flertallsform.) Mewasul 6. feb 2010 kl. 20:22 (CET)

Navn i interwikiseksjonen[rediger]

Det er mogleg å endra det namnet som brukarane ser i lista til venstre. Dei hev gjort det på s:sv, der «norsk (bokmål)» har vorte til berre «norsk». V85 20. jan 2010 kl. 22:44 (CET)

Kan du peike til eit døme? Eg finn berre ei tom side på s:sv. Bersven 26. jan 2010 kl. 14:52 (CET)
s:sv:Huvudsida. Det er vanskeleg å lenkja til sidor på andre språkversjonar av andre prosjekt. V85 26. jan 2010 kl. 17:30 (CET)
Der står det norsk (bokmål). Bersven 26. jan 2010 kl. 18:46 (CET)
I den här länken? För mig står det endast "Norsk".
Jag tror att de ändrade sin lokala översättning. Spör Lavallen. Diupwijk 26. jan 2010 kl. 21:45 (CET)
Når jeg slo på javascript ble det riktig. Men i kildekoden står det uansett bare [[no:]] Bersven 26. jan 2010 kl. 22:58 (CET)
Jeg fant ut av det. Det er et lite stykke javascript som må inkluderes i MediaWiki:Common.js på hvert enkelt prosjekt. Det er det neppe noen av oss som har rettigheter til å gjøre. Så jeg vet ikke helt hvordan man griper det an. Skrive en request på Tinget til hver nasjonal Wiktionary? Det er uansett ikke den ideelle fremgangsmåten. Bersven 28. jan 2010 kl. 20:08 (CET)

Utmerkede artikler/ukens ord/lenker fra wikipedia til wiktionary[rediger]

Vi hadde en diskusjon for veldig lenge sida om hva som skulle til for at en artikkel fortjente å framheves. Følgende ble foreslått, jeg kopierer et forslag hit som et utgangspunkt for ny diskusjon. Jeg syns kanskje litt vel uferdige artikler slipper igjennom på ukens ord:

Kvalitetskriterier: Ferdig ifylt forklaring, grammatikk og etymologi. Oversettinger til minst 10 språk, hvorav engelsk, russisk og mandarin. Eksempler på bruk for hver grammatisk form og tid. Lenker (blå) til andre skriveformer og beslekta ord hvis sånne fins. Utbredelse/bruksområde hvis ordet er fagterm, dialekt eller slang.

Bersven 26. jan 2010 kl. 14:45 (CET)

I dag er vekas ord berre eit ord me vel å visa fram, fordi me håper det kan være nyttig og at folk kan læra litt på framsida vår. Derfor hev me særs lause grensor for kva som skal til for at eit ord vert vekas ord. Det er sjølvsagt mogleg å ha strengare reglar, som dei du her foreslær. Hovudproblemet med dei er: Me hev ikkje nokon som arbeider med russisk og mandarin, difor vert eit slikt krav særs vanskeleg å oppfylla. (Sjølvsagt kan nett denne linja strykast eller endrast til to andre språk.)
Vidare er eg ikkje heilt sikker på kva du legg i «Eksempler på bruk for hver grammatisk form og tid.» Vil det tyda at for «mann», så må me ha ekempel på bruk av «mann», «mannen», «menn» og «mennene»? Det verkar som ei svært grundig utreiing om kvart ord. Elles er eg einig i det du foreslær, og reglane me hev i dag oppmodar til at etymologi vert gitt og krev at ordet hev ei forklåring; å leggja til eit avsnitt om grammatikken burde ikkje vera vanskeleg om ein kan det språket ordet kjem frå. V85 26. jan 2010 kl. 17:50 (CET)
Problemet slik jeg ser det, er at det faktisk krever litt å holde alt dette oppdatert når man legger inn for hver uke. Om flere hadde engasjert seg, og lagt til ord, gjerne for neste uke etc., hadde det vært mye lettere. Mewasul 27. jan 2010 kl. 17:43 (CET)

[rediger]

Ut fra avstemninger på meta (her) har man stemt frem denne logoen:

Wiktionary-logo wpstyle-en with transparency.png

Alle Wiktionary-utgaver skal så stemme om de vil ha denne logoen eller ikke; dersom 60 % eller flere av utgavene aksepterer den, vil den bli brukt for alle utgaver. Hvis ikke, vil man bare se bort fra denne avstemninga. Så, vi skal altså stemme for eller mot om vi vil ha denne logoen på norsk Wiktionary.

For[rediger]

  1. Mewasul 4. feb 2010 kl. 13:26 (CET)
  2. Bedre enn den vi har, i hvert fall. EivindJ 4. feb 2010 kl. 20:24 (CET)
  3. Kvi inkje? V85 4. feb 2010 kl. 23:27 (CET)
  4. Forandring fryder! Broboman 7. feb 2010 kl. 00:31 (CET)
  5. Jepp. Kjetil_r 9. feb 2010 kl. 14:39 (CET)

Mot[rediger]

Den er fin, men ikke språknøytral og forteller ikke at det er ei ordbok. Bersven 5. feb 2010 kl. 01:41 (CET)

Kommentarer[rediger]

Jeg vil be alle legge merke til den siden som Mewasul har lenket til, der det påpekes at several large Wiktionaries ikke innførte den såkalte «fliselogoen», deriblant oss! :-D V85 4. feb 2010 kl. 23:27 (CET)

Jeg er overensstemmende med Bersven - sproget på billedet er engelsk og ikke norsk, så det er heller ei neutralt, men ere mine bidrag her tilstrækkelig for at afstemme. Må jeg alligevel afstemme mod logoet? Bogorm 11. mar 2010 kl. 20:57 (CET)

Vi har ingen grense for hvor mange bidrag man bør ha for å stemme, så tror nok det går helt fint om du stemmer her. Men dersom du har en hjemme-wiktionary, som du føler er mer «din», kan det jo hende at det er mer naturlig om du stemmer der (og ikke her, selv om det selvfølgelig går an å stemme flere steder også). Du får vurdere selv hva du vil gjøre, men angående antall bidrag vil det altså ikke ha noe å si for dette.
Når det er sagt, så blir det med engelsk språk diskutert og det kan være man finner en løsning på dette (selv håper jeg at teksten blir oversatt til latin, som er én mulighet til å gjøre det noe mer flerspråklig). Mewasul 11. mar 2010 kl. 21:29 (CET)
Teksten kommer til å bli oversatt til alle språk, dvs. at den her hos oss kommer til å være «den frie ordboka». (Fullstendig liste av alle oversettelsene av teksten finner dere her.) At den er på engelsk, skyldes at det er dette som brukes som fellesspråk for å kommunisere cross-wiki. V85 11. mar 2010 kl. 22:53 (CET)
Men teksten på boksida? Mewasul, 12. mar 2010 kl. 10:07 (CET)
Den er så liten at jeg ikke klarer å lese den, om det i det hele tatt er noe skrift der. Det er også foreslått at denne skal erstattes av grå «felt»: [2], uten at jeg helt klarer å forstå hvordan vi ligger an i den prosessen. V85 12. mar 2010 kl. 13:33 (CET)

no-xform av[rediger]

Jeg har prøvd å lage en mal til å definere bøyningsformer av verb med, se Mal:no-verbform av. Vet tilsvarende finnes for portugisisk og spansk (selv om de er mye mer komplekse), og ideen min er at man (der det er aktuelt) lager en mal for å definere former, både for norsk og andre språk, i de ordklassene det er aktuelt. Fordelene med dette er at man får enhetlig utseende og enhetlig kategorisering, samt at man slipper å lure på hvordan sette det opp – man får det ferdig (så kan man heller gjøre endringer i malen, og dette blir likt for alle sidene dette gjelder). Har definert hersk, hersker, herskar, herska, hersket, herskende og herskande for å vise hvordan jeg har tenkt det.

Jeg har ikke tenkt å systematisk opprette alle former av alle ord, det kan eventuelt gjøres av boter, men bruke denne malen der jeg synes det passer, f.eks. der ord har flere betydninger, der noen er bøyde og andre ikke (som hersker vs. presens av å herske; ser vs. presens av å se).

Angående ord i preteritum/perfektum som også er a-infinitiv (på nynorsk) tenkte jeg at det kanskje ikke er nødvendig å skille mellom målformene i overskriften (slik man gjør til vanlig), men heller definere det bak oppslagsordet; se herska. Det var ikke helt meningen å «snikinnføre» det alternative opplegget vi diskuterte en tid tilbake, med å legge inn målform i parentes bak ordet i stedet for å legge det i overskriften, men det virket rett og slett lettest å definere det sånn.

Noen som har synspunkt rundt malen/opplegget? Mewasul 6. feb 2010 kl. 19:33 (CET)

Malen ser bra ut, men har vi ikke noen slike maler fra før også? Jeg syns godt vi kan diskutere det alternative opplegget igjen. Bersven 7. feb 2010 kl. 12:07 (CET)
Helt urelatert: Jeg skulle ønske at vi oppgav flere bøyningsformer for norske verb. De verbformene vi mangler er imperativ og presens partisipp. For regelrette verb er det lett nok å gjette seg til, men for verb som er delvis uregelrette er det ikke lett å gjette seg til. «sove» bøyes «søv - sov - sove»; her har imperativ samme form som preteritum «sov». «gje» bøyes «gjev - gav - gjeve»; her har imperativ samme form som presens «gjev». «la» bøyes «lèt - lét - late»; her har imperativ en helt forskjellig form: «lat». Logisk nok: Fjern e-en fra infinitivsformen, men i disse eksemplene snakker vi om infitivsformer som sjelden brukes i moderne norsk («gjeve», «late»), så særlig for nybegynnere er det lett å gå surr.
For det forslaget Mewasul kommer med: Jeg synes vi kan diskutere begge de forslagene hun her har: Malen for å vise bøyning av verb (som jeg støtter) og at vi starter en ny diskusjon for oppsettet med hvor vi setter «(målform)»: i overskriften eller bak oppslagsordet. V85 7. feb 2010 kl. 13:08 (CET)
Ser altså ut til at det ikke er noen problemer rundt denne malen (viser hvilken form av ordet det er). Tror jeg lager tilsvarende for substantiv og adjektiv. Vi kan godt ta opp det med målform i parentes en gang til (se nedenfor), og vi kan godt ta med imperativ og presens partisipp i verbmalene (på hovedoppslagende – det blir vel å sette inn to ekstra kolonner; Bersven?).
Enda et par ting:
  • Presens partisipp faller ofte sammen med avledet adjektivform; hvordan skal vi sette opp dette? (Hvordan er dette gjort for andre språk på andre Wiktionary-utgaver?)
  • Hvordan setter vi opp a-infinitiv? Som hovedoppslag, eller bare henvisning, eller henvisning + bøyning (se f.eks. arrestera). Og hvilken kategorisering er best; egen kategori eller i kategori:Verb i nynorsk?
Mewasul 7. feb 2010 kl. 14:21 (CET)
Jeg synes, nå som før, at vi skal unngå informasjon som alltid er den samme. Imperativformer og presens partisipp lar seg avlede av infinitivsformen. Men vi trenger et tillegg å lenke til der sånne ting står. Når det gjelder det andre: hvor vi skal oppgi målform, så kunne jeg tenke meg en mal som kan brukes både i oppslagslinje, i synonymlister og inne i kontekstfeltet på grammatikktabellene. En sak som tar tre eller fire argumenter og skriver ut noe pent som er likt overalt. Bersven 8. feb 2010 kl. 00:06 (CET)
Som jeg nettopp har vist, er det ikke alltid at imperativsformen lar seg avlede av infinitivsformen: Hvordan blir «ta» til «tak»? Hvordan blir «gi» til «gjev»? Hvordan blir «la» til «lat»? Det skal ikke være et krav å ha lest Garborg for å kunne finne ut av en ordbok. Dette blir nesten like absurd som å droppe hele presensbøyningen fra bokmål: med unntak av «være» og «gjøre», danner alle bokmålsverb presens ved å legge -r til infinitivsformen. «spise/-r» «ha/-r» «bo/-r» «tru/-r» «ete/-r» «gi/-r». V85 8. feb 2010 kl. 12:28 (CET)
Jeg bør muligens gi meg på imperativformen. Ikke pga gi eller ta for jeg _tror_ begge deler er lovlige imperativ, men pga av herj og heng som er mer kompliserte. Men jeg er ingen nynorsk-ekspert. Så jeg skal ikke si noe kategorisk om presens partisipp. Heter det hengande eller hengjande? Bersven 8. feb 2010 kl. 13:18 (CET)
Er det ikke like greit å definere dem som å lenke til side hvor det forklares hvordan de dannes? Det er «ett klikk mer», og dermed én terskel høyere for å finne ut hvordan verbet bøyes. Får vi med både imperativ og presens perfektum har vi dessuten dekket alle bøyningsformene. (Eller … hvordan stiller passiv form (?) seg inn i det hele? Ord som 'forklares', 'tenkes', 'skrivast'…?) (Firefox godkjenner både hengande og hengjande.) Mewasul 8. feb 2010 kl. 19:12 (CET)
Hvis både hengande og hengjande er lovlige, så er det et argument for å ta det med- Men vi får vi veldig komplekse tabeller/maler. Og med passiv også? Grøss. Bersven 10. feb 2010 kl. 19:00 (CET)
Vi har {{Verb (norsk)}} som er et utkast til en slik utvidet bøyning.
Når det gjelder passiv er ikke dette noe stort problem: nynorsk har bare passiv infinitiv: «Huset skal byggjast», men «huset vert bygd». Bokmål har, de facto passiv infinitiv og presens: «huset skal bygges», «huset bygges». (Noen verb slutter på -s i alle verbtider, men dette er noe litt annerledes.) Det er relativt sjeldent med former som «huset bygdes», «maten spistes», «kamelen riddes». (?) Finnes det passiv presens partisipp? I «Ringenes Herre» står det om Bilbo at «han var troendes til alt»; dvs. at de andre lett trodde mye rart om ham. Man kunne jo lagt til en passiv linje i den ovennevnte malen, og der en slik verbform eksisterte ble den lagt til. V85 3. mar 2010 kl. 00:21 (CET)
Men det som {{Verb (norsk)}} viser, er ikke alle bøyningsformene (som i å forandre verbet), men alle de ulike tidene det står i. Og dét tenkte jeg man kunne forklare på Tillegg:Verb i norsk. Men Bersven har rett i at det blir mye. Malene som {{no-verb-te}} har de formene jeg kunne tenke meg å få med. Kanskje vi heller kan anse passiv infinitiv som type eget verb, med egen bøyning? For enkelte verb blir jo det riktig, i alle fall … men kanskje ikke alle? Mewasul 3. mar 2010 kl. 08:07 (CET)
Ops, der blingset jeg ja. Jeg tror at løsningen din om å ha passive verb i egne maler er en grei løsning. For verb som «synes», «slåss», «finnes», som er passive i form, men er selvstendige verb, er dette korrekt. Eventuelt kan vi konsekvent lenke til «det passive» under «se også»? (Egentlig hørtes det litt bakvendt ut, men dog.) Det burde uansett ikke være så vanskelig å få lagt inn to ekstra rader i det malverket vi allerede har. For de fleste verb, vil det bety å få regelrette endelser lagt til seg på slutten, for en del andre, vil det bety litt mer arbeide. V85 4. mar 2010 kl. 23:26 (CET)

Diskusjon rundt angivning av målform[rediger]

Kort sagt går forslaget ut på at man, i steden for å sette (eks.)

==Norsk (bokmål)==
===Verb===
'''spise'''

#forklaring

angir man målformen med

==Norsk==
===Verb===
'''spise''' (''bokmål'')

#forklaring

Parentesen tar vi selvsagt med i infl-malen.

Er det noen som mener vi ikke skal gjøre det sånn? Eller har forslag til hvordan vi kan gjøre det annerledes?

Og hvordan skal vi håndtere riksmål, som en del av bokmål eller som egen målform? (Skal vi være konsekvente på det siste, noe jeg synes virker best, vil vel en del ord få (bokmål, nynorsk) etter seg, og en del andre ord (riksmål, bokmål), i tillegg til at en del ord selvsagt bare blir riksmål eller nynorsk (flest av de siste).

Mewasul 7. feb 2010 kl. 14:21 (CET)

Det beste argumentet for å forlate dagens praksis er at riksmål ikke er en variant av bokmål. Det finnes bokmålsord som ikke er lovlig på riksmål. Så det vil være oppklarende å kunne skrive (riksmål, bokmål). Det jeg lurte på var om vi kunne konstruere et eller annet litt mer kompakt? (nb,rm,nn), (nb,rm,nn sideform)
Bersven 8. feb 2010 kl. 13:43 (CET) (som bare tenker høyt)
Eller heller (bokmål,riksmål,nynorsk), (bokmål,riksmål,nynorsk sideform) Bersven 8. feb 2010 kl. 13:49 (CET)
Egentlig synes jeg ikke det tar så veldig stor plass å skrive det helt ut? Dessuten er det et slags problem at riksmål ikke har egen språkkode (rm er retoromansk), hvilket det forsåvidt vil være uansett (hvordan skal man angi riksmål i maler, etc.?). Forresten veldig bra å ha med sideform. Mewasul 8. feb 2010 kl. 19:15 (CET)
Kanskje jeg gjør dette altfor komplisert. Hovedpoenget er ikke hvordan det ser ut, men å bruke samme formatet alle steder der målform angis. Ta en titt på nådestøt. Bersven 10. feb 2010 kl. 18:56 (CET) (som stadig tenker høyt.)
Nå er det ikke meninga å virke veldig negativ … men trenger vi å angi de formene det ikke er? (Kan vi forøvrig flytte Andre former lenger opp i stilmanualen?) Det blir dessuten på en måte litt vanskelig å lese når det kommer i annen font enn den ting ellers står i. Samtidig ser jeg jo poenget med å skille ut akkurat dette. Mewasul 13. feb 2010 kl. 12:15 (CET)

Dette åpner også for å angi kjønn for hver av målformene, se slik Kjetil_r har gjort det på ølbrille. Og vi kan kanskje også dele opp kategoriene etter bokmål, nynorsk, og ikke ha felles for norsk? Mewasul 17. feb 2010 kl. 17:57 (CET)

Forslag til mal- og kategoristruktur[rediger]

Det viste seg at dette med angivning av målform ble litt mer komplisert enn i alle fall jeg hadde regnet med, særlig på grunn av riksmål, som i mange tilfeller sammenfaller med i alle fall konservativt bokmål. Jeg har tenkt på et forslag til hvordan vi kan strukturere dette; jeg vet ikke om det er den beste løsningen, og er åpen for kommentarer og andre forslag.

Noe av problemet (igjen, slik jeg tenker det) er om vi skal inkludere riksmål i bokmål som en selvfølge, og angi dette spesielt om det ikke er slik; eller om vi motsatt ikke skal angi det, og heller angi det om det er slik. Om vi vil, kan vi unngå hele problemet med å måtte angi alle målformene som skal være med (slik malen norm fungerer i dag). Jeg tenker meg at for alle ord, i alle målformer, skal man bruke en mal på formen no-xxx, og som parametre angi hvilke målformer (bokmål, riksmål, nynorsk, unormert, eventuelt også høgnorsk).

Eksempelvis:

{{no-sub|m|nb|nn}}

eller

{{no-verb|nrm|nb}}

Vi kan enten ha som nummererte parametre (litt individuelt for hver mal, siden f.eks. substantiv vil ha kjønn som første), eller typen norm=, norm2=; vet ikke hva som er best. Vi bør også innføre at det bør oppgis minst ett slikt parameter, eventuelt at hvis det ikke er noen slike parametre, kommer ordet i kategorien xxx i norsk (se i sammenheng med forslaget under).

Fordelen her er at man får ordnet opp i dette rundt riksmål, men samtidig blir det jo litt mer jobb, noe omstendig.

Så til en annen ting, som jeg egentlig har tenkt på lenge: Kanskje vi bør skille bokmål og nynorsk kategorimessig – slik at ord som forekommer i begge målformer, både havner i kategorien xxx i bokmål og xxx i nynorsk (+ eventuelt xxx i riksmål). Disse kategorilistene blir da på en måte «rene» ordlister, oppslagslister hvor man har alle ord i akkurat denne målformen. Norsk-kategoriene blir da overordnede kategorier, eventuelt kategorier for ord som ennå ikke er helt plassert (f.eks. for nybegynnere, eller fra andre wiktionary-utgaver som bare plasserer de i norsk-kategorien; det synes jeg vi bare kan godta, og kanskje rette på etterhvert).

Disse to forslagene kan innføres uavhengig av hverandre; man må ikke ha med det ene for å få med det andre, men dersom begge skal innføres, er det praktisk å gjøre dette samtidig.

Som sagt, bare noen ideer og tanker, og det er langt fra sikkert at dette er det beste. Mewasul 27. feb 2010 kl. 10:40 (CET)

Jeg tenker meg at Mal:norm inkluderes i mal:no-sub og liknende, men jeg vet ikke hvordan parametrene til mal:no-sub da skal være. Det som kompliserer er angivelsen av kjønn. Men som du vet, så er jeg ikke så glad i oppslagslinja i det hele tatt. Bersven 19. mar 2010 kl. 11:37 (CET)

Wiktionary:Tilbakemeldinger[rediger]

Tanken bak siden er at alle, særlig nykommere, kan gi beskjed om noe er feil, eller de ikke får til noe. Eksempelvis jeg får ikke lagt til den engelske oversettelsen til ordet xyz, eller bøyningen av tenke er feil, det skal være slik og slik og slik. En lenke til denne bør være med i Wiktionary:Hvordan bruke Wiktionary (kanskje på forsiden også?) og i velkomsthilsener. Det kan også være at siden kan fungere som generell tilbakemeldingsinstans også for erfarne bidragsytere (personlig synes jeg bøyning av og til er vanskelig å angi), type hvordan gjør jeg det på denne siden når det skal være slik og slik?, men kanskje den mister sin funksjon som nybegynnerfora da? Hva synes dere? Er den i hele tatt nødvendig? Mewasul 13. feb 2010 kl. 14:14 (CET)

I media[rediger]

Sjekk Hegge i Aftenposten i dag. Bersven 10. mar 2010 kl. 11:04 (CET)

Papirutgaven? Mewasul 10. mar 2010 kl. 15:04 (CET)
Her eller her (stabil lenke). Kult. Diupwijk 10. mar 2010 kl. 17:00 (CET)
Slett ikke dårlig omtale: høyst uoffisiell, men brukervennlig. :-) V85 10. mar 2010 kl. 19:04 (CET)
Han bommet på datoen for når ordet ble registrert; det ble opprettet 26. februar. Men nå skal vi ikke la fakta ødelegge en god historie ;-) Kjetil_r 25. mar 2010 kl. 12:31 (CET)

Wiktionarys utfordringer[rediger]

Bruker:Jeblad har skrevet et bloginnlegg, også utgitt på VoxPublica om at Wikipedia kan integrere SNL i sin artikkelmasse. Denne debatten trenger vi ikke ta her, den er diskutert nok på WP:Tinget. Det som er interessant for oss, er det han sier om Wiktionary: «Det arbeides med å lage ordbøker etter samme modellen som Wikipedia, prosjektet Wiktionary, men dette vokser meget langsomt og det ser ikke ut som at formen som er valgt er helt heldig. Flere iterasjoner må nok gjennomføres før Wiktionary på bokmål kan bli en konkurrent til Kunnskapsforlagets blå ordbøker.»

Jeg er helt uenig i den analysen Jeblad her kommer med. For det første er ikke Wiktionary en konkurrent til Kunnskapsforlaget: Det er ikke slik vi ser på oss selv: Vi er «ei fri wikibasert ordbok», med alt det innebærer på godt og vondt, som bl.a. at vi nevnes når ordet «vorse» diskuteres. Vi er seriøse, men uformelle, vi jobber når vi har lyst og med det vi har lyst. Kort sagt: «wiki» på sitt beste/verste. Jeg tror det er helt andre grunner til at Wiktionary opplever langsommere vekst enn andre Wiki-prosjekter, hvis dette skulle være tilfelle (jeg har ikke foretatt noen sammenligning).

  • Terskelen for å delta er høy: Det kreves kunnskap om maler og formatering, som ikke er nødvendig på WP. På Wikipedia kan man skrive og legge inn en kortere eller lengre ikke wiki-formatert prosa-tekst, som i utgangspunktet er «grei nok». På Wiktionary er det mer som skal til for å lage en grunnleggende oppføring: Man må vite om overskriftsnivåer og grunnleggende malbruk for i det hele tatt å kunne bidra med noe som ligner på resten av innholdet her.
  • Terskelen for å delta er høy: Det kreves en språkforståelse, som jeg vil påstå er høyere enn gjennomsnittet. Man skal kunne skille et adjektiv fra et adverb, og også ha et vokabular som er såpass stort at man klarer å finne synonymer og forklaringer for ord.
  • Med unntak av Wiki-species, er vi den smaleste Wikien i Wikimedia-familien: I motsetning til de andre Wikimedia-prosjektene er det bare ett interessefelt som er representert på denne wikien: Språk. På andre wiki-prosjekter kan man delta nesten uavhengig av hvilke interesser man har:
    • Wikipedia: artikler om det man er interessert i.
    • Wikiquote: sitater fra personer innenfor det feltet man er interessert i.
    • Commons: bilder av personer/gjenstander/steder forbundet med det man er interessert i.
    • Wikibøker: lengre tekster om det man er interessert i.
    • Wikinytt: man kan legge inn nyheter om akkurat det man er interessert i.
    • Wikikilden: I motsetning til de andre prosjektene er dette prosjektet «passivt» — man skaper ikke ny tekst, men legger inn tekster som allerede har blitt publisert av andre, andre steder (dvs. avskrift). Dette er relativt lett, og igjen, her har man mulighet for å legge inn tekster innenfor hvilket som helst emne.
Wiktionary skiller seg ut fra de andre prosjektene ved at man ikke på samme måte kan skrive om det man interesserer seg i. Selvsagt kan man legge inn ord fra det området man interesserer seg for. Men det er begrenset hvor mange ord det er, og sannsynligvis, hvis man brenner for noe, vil man skrive mer om det enn bare en ordboksdefinisjon, og derfor heller trekkes til Wikipedia eller Wikibøker. For å delta her, kreves en interesse for språk, syntaks, og etymologi, eller et gitt fremmedspråk, noe som er nokså smalt. Videre er det slik at når et ord har fått en oppføring, er det ikke særlig mye mer det er behov for. Når vi har definert «hest», så har vi definert det. Dette gjør at fokus på aktivitetene her er på å skape nye oppføringer, ikke å forbedre dem vi allerede har. Et gitt ord, når det har blitt definert er dermed «oppbrukt»: Det er lite nytt som kan gjøres med det, annet enn å rafinere det som allerede har blitt skrevet, hvis man vil skrive mer om emnet, må man over på Wikipedia (som allerede er mer kjent), eller over til Wikibøker.

Dette er viktige begrensninger ved prosjektet vårt, som gjør at terskelen for å delta blir høyere, og at brukere gjerne raskt blir «utbrente»: De har deltatt med alle ordene de greier å delta med, og så er det lite mer de kan gjøre. Litt av dette kan selvsagt motarbeides ved å oppfordre til å lage flere Tillegg, men igjen er det dette med interessefelt: Man må ha en interesse for språk, også for å skrive tillegg. V85 16. mar 2010 kl. 16:25 (CET)

Jeg er i alle fall enig i det øverste av «Terskelen for å delta er høy»-punktene. Selv en gammel wiki-veteran som meg blir svært forvirret av hvordan sider skal settes opp når jeg en sjelden gang kommer innom her. Likevel er det ikke slik at man sette seg inn i alt dette for å bidra; se for eksempel på oppslagsordet interoperabilitet, hvor en «rå» definisjon i løpet av en halv dag har blitt til en kurant formatert oppføring.
Jeg er også enig i at Wiktionary er for litt spesielt interesserte; men det er vel ikke så mye å gjøre med.
Når det gjelder «dette vokser meget langsomt og det ser ikke ut som at formen som er valgt er helt heldig»-argumentet anser jeg dette som tøv i kjent stil. Jeg synes no.wiktionary vokser jevnt og trutt, og at det er mye positivt her. Det er lite vandalisme, lite krangling, lite administrativt overhead og generelt lite tjas og mas og annet tull. Tid man bruker her kan i sin helhet gå til å lage nye oppføringer og forbedre eksisterende. Med lang nok tidshorisont (10 år?)1 tror jeg Wiktionary vil vise seg å bli et meget omfattende og nyttig verk. Mvh. Kjetil_r 25. mar 2010 kl. 02:33 (CET) ( 1 Til opplysning tror jeg også at det er 5+ år til no.wikipedia vil hode en brukbar kvalitet på stoff man forventer å finne i leksikon, jf. den sørgelige kvaliteten på landartikler, kommuner, norske historiske kulturpersonligheter, statsledere, oversiktartikler om forskjellige akademiske fagfelt osv )
Spørsmålet er jo hvordan vi kan senke denne terskelen? Der er i alle fall jeg veldig åpen for ulike løsninger.
Det jeg håper at Wiktionary kan bli, er et sted hvor «alle» sjekker det de lurer på, innen ord og grammatikk og sånt, slik som Wikipedia i dag er et sted hvor «alle» sjekker opplysninger og lignende. Og jeg håper på at rammene rundt prosjektet kan bli slik at det blir lett å delta – maler og sånt kommer i orden, slik at dersom man ønsker å formatere et oppslag, blir det lett å gå fra «slik vil jeg ha det» til «slik ble det». Mewasul 25. mar 2010 kl. 07:33 (CET)
For å understøtte poenget med maler: Jeg skulle nå legge inn en «grammatikk»-seksjon i oppslagsordet sneip. Etter å ha lett i åtte minutter hadde jeg fortsatt ikke funnet noen mal som passet – og dette var til et m1-substantiv, altså ikke spesielt sære greier. Jeg endte opp med å legge inn en mal (eller rettere sagt: tre maler) som lager en boks som flyter over til høyre, noe som ikke var helt det jeg så for meg.
Dette er alt for dårlig – når jeg sliter såpass lenge med dette (og til slutt halvveis gir opp) kan jeg forestille meg at nybegynnere gir fullstendig opp. Selv vurderer jeg for fremtiden å ganske enkelt droppe å bruke maler i oppslag jeg lager, selv om dette vil gå imot stilmanualens anbefaling. Mvh. Kjetil_r 3. apr 2010 kl. 02:37 (CEST) (P.S.: Jeg greide tilslutt å lure malene ved litt «kreativ» bruk av <div>-er,[3] selv om dette er stygt. Svært stygt. Kjetil_r 3. apr 2010 kl. 02:44 (CEST))
Vi har vel utviklet grammatikkmaler litt i utakt med dokumentasjonen av dette, men det skal være noenlunde logisk oppbygd: språkkode-kortform av ordklassen-ordklassekode (som no-sub-m1). Jeg prøvde å oppdatere Wiktionary:Bøyningsparadigmer, men det er mange maler og stort prosjekt ... en liten oversikt finnes også i delvis Kategori:Bøyningsmaler for norsk/Substantiv/Ferdige maler (ideelt), delvis i Kategori:Norske bøyningsmaler/Substantiv/Ferdige maler og delvis i Kategori:Bøyningsmaler. Mewasul 3. apr 2010 kl. 11:01 (CEST)
Problemet oppstod da vi gikk over fra maler på modellen Sub-alle-somhund til Sub-alle-m1; da ble òg alle malene hengt høyt opp på kategori-treet: Det er noen maler som fremdeles er tilgjengelig i Kategori:Bøyningsmaler, men de andre er gjemt i Kategori:Bøyningsmaler/Substantiv/ferdige maler. Det trengs en del opprydding i disse kategoriene, slik at de blir lettere å navigere. V85 5. apr 2010 kl. 14:01 (CEST)
Jeg har ikke skjønt forskjellen på Kategori:Bøyningsmaler for norsk og Kategori:Norske bøyningsmaler, så jeg er ikke sikker på hvor ting skal legges. Men jeg håper Wiktionary:Bøyningsparadigmer har blitt mer leselig nå. Bersven 5. apr 2010 kl. 14:38 (CEST)
Min skyld; jeg begynte å kategorisere i Kategori:Norske bøyningsmaler (og lignende for andre språk), men fant etterhvert ut at det ville være bedre å bruke Bøynignsmaler i språk, særlig for språk hvor det ikke følger noe automatisk adjektiv. Vi kategoriserer jo også ordklasser på denne måten. Jeg har flyttet og omkategorisert en del etter dette oppsettet, men de største kategoriene (deriblant norske bøyningsmaler) står igjen. Men det er altså Kategori:Bøyningsmaler i norsk som er riktig.
Forøvrig tror jeg at vi kan merke alle bøyningsmaler som ikke følger helt standardoppsett med at de nettopp ikke gjør det, og derfor ikke bør brukes, med henvisning til riktig mal, kanskje også samle disse i egen kategori (separert fra de andre)? Mewasul 5. apr 2010 kl. 18:15 (CEST)

1. Det som hadde vært fint om man kunne bare skrive ord/forklaring inn i et felt og vips. Følge av en slik lav terskel: mye mer spam. 2. Hva med en maldugnad? At vi bestemmer oss for hva vi vil ha, kategoriserer og skriver hjelpeside, og at vi fjerner det vi ikke vil ha. Problemet er vel at tidligere maler ligger brukt som fossiler i sedimentære lag: det er masse arbeid å bytte mal på alle? --Troskyldigheten 8. jun 2010 kl. 15:39 (CEST)

Portuguese verb forms created by mistake[rediger]

Hi there!

First of all sorry for writing in English, I can't communicate in your beautiful language.

I come here to request the deletion of a few Portuguese verb forms that were created by mistake. They are:

A bot created them by mistake in pt.wikt and they were ported over here by another bot. These entries have already been removed from pt.wikt (replaced by versions where the "ç" was replaced by "c"), so they should be removed from here as well.

Tusen takk! :-)

ValJor 23. mar 2010 kl. 18:56 (CET) (Sysop and Bureaucrat at pt.wikt)

Thank you for informing us about these mistakes. I have now deleted all the ones which you have listed, if there are others, please do not hesitate to let me know! ;-) V85 23. mar 2010 kl. 21:26 (CET)

Uttale av esperanto[rediger]

Esperanto er, som det står i Tillegg:Uttale av esperanto, et planspråk der også uttalen er helt regelrett. Spørsmålet blir da om vi for hvert enkelt ord skal opplyse om uttalen. Bakgrunnen for dette er diskusjonen her.

Vi har flere muligheter

  • For hvert ord legge inn uttalen for dette ordet (gjeldende praksis, selv om det ikke blir jobbet med i stor grad)
  • Legge inn Se Tillegg:Uttale av esperanto for alle uttale-seksjoner av ord i esperanto
  • Hverken legge inn uttale eller lenke til denne siden fra de enkelte oppslagene, kun i større grammatikksammenhenger; ulempen er at den kan bli vanskelig å finne

Et par videre spørsmål: Hvordan gjør vi dette med andre planspråk? (ido, f.eks.) Og om noen i stor grad begynner å lese inn uttalen i lydfiler, skal vi ha med dette? Kanskje løsning hvor lydskrift lenkes til tilleggsida, som ett punkt, og lydfil som et annet punkt? Mewasul 25. mar 2010 kl. 07:44 (CET)

Det kan være nyttig med slike lenker, men vi må ta dette litt langsomt. Jeg tror at ido kan omtrent bruke det samme tillegget som esperanto, ettersom de to språkene er nært beslektet. Men akkurat denne sammenligningen tar opp et viktig poeng, burde ikke en slik praksis da gjøres universell for «alle» språk (som har slike tillegg). Videre er spåørsmålet om vi skal dra dette videre tila ndre ting, som pronomen. Skal vi fra alle norske pronomen lenke til Tillegg:Pronomen i norsk? etc. Jeg tror at dette òg kunne vært nyttig. V85 25. mar 2010 kl. 11:30 (CET)
Angående lydfiler: Dette har i alle fall stor verdi for de som holder på å lære seg språket. Esperanto har riktignok en én-til-én-mapping mellom lyd og bokstav, men det tar jo tross alt likevel noe tid å få inn dette for nybegynnere. Selv fikk jeg forresten alltid kjeft fra kursinstruktøren for at jeg ikke greide å bli kvitt 'ʃ'-en i «Oslo» – esperanto har visst en konservativ uttaleform på hovedstaden vår :-) Mvh. Kjetil_r 25. mar 2010 kl. 12:25 (CET)
@V85: Ja, jeg synes vi kan lenke til pronomentillegg osv. Fortrinnsvis i Se også seksjonen, der ikke annet er naturlig. Jeg tror faktisk at jeg har gjort det slik noen steder allerede. Men hver ting må vurderes for seg; ikke sagt at alle tillegg inn i oppslagene.
Forøvrig helt enig i at lydfiler (uansett språk) har verdi! Mewasul 25. mar 2010 kl. 15:07 (CET)

Wikimania Scholarships[rediger]

The call for applications for Wikimania Scholarships to attend Wikimania 2010 in Gdansk, Poland (July 9-11) is now open. The Wikimedia Foundation offers Scholarships to pay for selected individuals' round trip travel, accommodations, and registration at the conference. To apply, visit the Wikimania 2010 scholarships information page, click the secure link available there, and fill out the form to apply. For additional information, please visit the Scholarships information and FAQ pages:

Yours very truly, Cary Bass
Volunteer Coordinator
Wikimedia Foundation

Nemnefall/nominativ[rediger]

Bare ønsker å sette fokus på spørsmålet som stilles på diskusjon:nemnefall. Mulig denne diskusjonen kan tas her, for det gjelder flere ord der nynorsk og bokmål skiller seg fra hverandre. Er det synonymer eller andre former? Kan man sette slike synonymer under andre former, eventuelt plassere dem (slik også Troskyldigheten har foreslått) under selve definisjonen? Mewasul 2. apr 2010 kl. 20:33 (CEST)

Dette er synonym og ikke andre former. I dette spesielle tilfellet, der ordet er ganske ukjent, men synonymet er relativt velkjent, bør synonymet være med i definisjonen. Årsaka til at synonym kommer så langt ned i stilmanualen er historisk. Vi hadde tidligere et nivå til, der synonym, antonym, metonym (?) og en rekke -nym jeg ikke husker, var gruppert sammen under «Andre ord». Vi kan godt trekke ut synonym og gi dem en mer framtredende plass, men jeg syns ikke vi skal gjøre noe typografisk avvikende med det. Det hadde vært fint om alt kunne så øverst :) Bersven 2. apr 2010 kl. 21:26 (CEST)
  • veldig for! Jeg stemmer for at vi setter alle underpunkter øverst! V85 3. apr 2010 kl. 00:50 (CEST)

Redigering[rediger]

Tysk Wikikilden har begge redigeringsmenyene sine over redigeringsvinduet, dvs. både knappene og nedtrekksmenyen for spesielle tegn: Er det mulig at vi òg innfører denne endringen? Jeg tror det ville vært langt lettere å sette inn spesial-tegn da. V85 5. apr 2010 kl. 22:55 (CEST)

Ny side[rediger]

Hvor har det blitt av menyen for å lage nye sider med predefinert innhold? Der hvor man valgte for eksempel substantiv og så ble innholdet fra no-ny-sub satt inn? Bersven 28. apr 2010 kl. 14:19 (CEST)

Kategorisering av verb[rediger]

Er å snø og å kry svake verb? Uregelrette verb? Regelrette verb? Bersven 3. jun 2010 kl. 11:50 (CEST)

Svake: ja, de bruker endelser for å danne preteritum. Jeg vil også påstå at de faller inn i en kategori med regelrette verb med bare én stavelse, det som i bokmålsordboken heter «v4»:
  • snø, r, dde, dd
  • kry
  • spy
  • klå
  • bre
  • trå
  • trø
Det ser ut som de fleste av disse verbene dannes på modellene ‹kkv:›, uten at jeg har gjort noen voldsom research. V85 3. jun 2010 kl. 15:08 (CEST)

Statistikk[rediger]

Svenska Wiktionary har 106.000 artiklar (sv:Wiktionary:Statistik) varav 20.000 är grundformer av svenska ord (13.600 substantiv, 2800 verb, 2599 adjektiv).

Norska Wiktionary är större med 124.000 artiklar, men hur många av dessa är norska ord och hur fördelar de sig? I huvudkategorierna hittar jag bara 3778 substantiv, 880 verb och 720 adjektiv och det verkar ju inte så stort. Måste man också summera antalet ord i alla underkategorier? Har någon gjort det? --LA2 7. jun 2010 kl. 11:33 (CEST)

Nei, det er ikke nødvendig. Alt som er kategorisert som substantiv skal ligge i substantiv. Noe er ikke kategorisert i det hele tatt fordi det ble skrevet inn før mal/kategorisystemet kom på plass, men 3778 norske substantiv er nok ikke langt fra sannheten. Portugisiske verbformer har vi langt fler av. Bersven 7. jun 2010 kl. 22:33 (CEST)

{{emnekat}}[rediger]

Hva gjør denne malen? Se f.eks. på Kategori:Substantiv: Der ser det ut som alt den gjør er å legge inn en stor boks der det står «substantiv» mange, mange ganger. V85 8. jun 2010 kl. 01:18 (CEST)

Ukategoriserte kategorier[rediger]

Vi har godt over tusen av dem. Fint om noen tar en ryddesjau i blant. Noen er antakelig sammenfallende. Bersven 13. jun 2010 kl. 13:39 (CEST)

andre former[rediger]

Jeg har laget malen {{andre former}}, som jeg tenkte å bruke i steden for alle malene som går på {{bokmål}}, {{nynorsk}}, {{bokmål/riksmål}}, {{bokmål/nynorsk}}, etc. for å angi andre skrivemåter. Jeg vet ikke hvordan dette blir i forhold til den egentlige målsetninen vi hadde med det da - å kunne generere automatiske oversettelser - men jeg tror at vi enda har litt for få oppslag og litt for usystematiske oppsett til at det går an å bruke dette i særlig grad ennå, og dessuten tror jeg nok også at et program kan bruke en slik mal like bra som de andre. Er det noen som mener noe for/mot malen? Om det ikke er noe spesielt tenker i alle fall jeg å bruke den. Mewasul 13. aug 2010 kl. 11:04 (CEST)

:Grunnstoffer[rediger]

Hi.

I'm a bit lost regarding chemical elements. What are the categories in use? The ones in Kategori:Grunnstoff etter språk or the ones in Kategori:Grunnstoffer etter språk? The ones not in use should be deleted to prevent confusion. Thanks for the reply in advance. Malafaya 27. aug 2010 kl. 22:53 (CEST)

I've now deleted grunnstoffer etter språk, use the first one. Thank you for all your work! Mewasul 28. aug 2010 kl. 12:14 (CEST)

Riksmål og nynorsk sidemål[rediger]

Jeg var litt usikker på hvilken diskusjonsside jeg skulle ta spørsmålet på, så jeg tok det heller her på Tinget. Det gjelder riksmål og nynorsk sidemål i maler – jeg synes det blir altfor tungvindt å måtte bruke rader etc. når det bare er en liten målformendring, og ellers likt. Særlig gjelder dette når det er flere ulike rader.

Jeg har visst nærmet meg dette på litt ulike måter:

  • Malene Mal:nbnn-verb-v1, Mal:nbnn-sub-m1 tar bokmål og nynorsk, men ikke riksmål.
  • Noen amler har fått et parameter nn=side som sier at nynorsken tilhører sidemål, tror det bl.a. finnes ved Mal:no-verb-v1.
  • I alle fall malen Mal:no-adj-a1 har fått et parameter kontekst som man kan endre for å skrive inn ønsket malform.

Nå er det selvsagt best å samkjøre dette til mest mulig felles ... hva tror dere er lurest, lettest, mest praktisk, etc.? Mewasul 28. aug 2010 kl. 12:11 (CEST)

For å svare på det første spørsmålet. Dette hører vel hjemme på Wiktionary:Wiktionary-prosjekt:Bøyningsmaler og tilhørende diskusjonsside. Ellers vet jeg ikke. Jeg syns det er enklest å subste i slike tilfeller, men jeg forstår at du ikke liker det. Egentlig er dette to problemstillinger: 1) Hvordan sette kontekst på hver enkelt rad i maler som gir flere bøyningsmønstre. 2) Hvordan filtrere bort rader i særtilfeller der enkelte målformer ikke bruker ordet.
Vi kan muligens gjøre nb, nn og nrm til argumenter på alle malene og så la disse argumentene overstyre argumentet til norm på nivået under. Altså at det istedenfor å stå {{norm|nb=ja}} blir stående {{norm|nb={{{nb|ja}}}}} Da kan vi slå av riksmål fra utsida ved å sette nrm til nei. Se Mal:no-verb-v1
Men husk at disse malene er ment både å skulle kunne brukes direkte og substes. Innholdet må være leselig. Bersven 28. aug 2010 kl. 17:56 (CEST)
Jeg prøvde, både vanlig og med substing, og det ser ut til å fungere fint. Så gjør vi det sånn! Mewasul 30. aug 2010 kl. 12:02 (CEST)
Jeg tenkte å lenke til felles dokumentasjon for alt som hadde med norm å gjøre, har i alle fall gjort det på de malene jeg har gjort noe med.
Hvordan er det, kan dette fungere på de andre malene vi har også? At man sier «nei» på de det ikke gjelder, i steden for «ja» på de det gjelder? (f.eks. {{no-adj|nrm=nei}} fremfor {{no-adj|nn=ja|nb=ja}}?) Mewasul 1. sep 2010 kl. 20:00 (CEST)
Jeg ser ikke at det er noe i veien for det. Det gir en enhetlig framgangsmåte. Alt som begynner med no- gjelder i utgangspunktet alle målformer, og så må man moderere det hvis det finnes unntak. Unntakene er som oftest nn=side eller nrm=nei.
Så kan vi kanskje også si at alt som begynner med nb- gjelder i bokmål og riksmål og så moderer vi det på samme måte. Bersven 1. sep 2010 kl. 20:50 (CEST)

NRM[rediger]

Dessverre tror jeg at vi må bytte kode for Riksmål. Til nå har vi brukt betegnelsen «NRM», men dette er koden for narum-språket. Så lenge språkkoder er på tre bokstaver, vil jeg foreslå at vi bruker en på fire, for å unnge noe slikt i fremtiden, hva med «rmål»? Denne har fordelen at den også inneholder en «å» noe en ISO-kode ikke kan. V85 6. sep 2010 kl. 14:10 (CEST)

Jeg er enig i at vi bør bytte, igrunn er det dumt iso ikke har egen kode for riksmål. Men kanskje det er bedre å ikke bruke å i koden? Da går selvfølgelig fordelen med at iso ikke kommer til å bruke koden bort, men på en annen side går det an for brukere som ikke har norske tastaturer å bidra også. Jeg vet det neppe er så mange som kommer til å få det problemet, men i tilfelle ... f.eks. om man vil rette noe til den koden og kommer fra et annet land, eller om man er norsk bruker som sitter på pc i utlandet. Hva vi velger nå kan ha mye å si for flere år fremover. Mewasul 6. sep 2010 kl. 19:37 (CEST)
Noen nye ideer? --Bersven 22. sep 2010 kl. 19:47 (CEST)
Jeg synes framleis at ideen min om «rmål» er god. Mews innsigelse om utenlandske tastaturer, er ikke noe jeg tar til etterretning: Vi har to måter å få «å» på, uten å bruke tastaturet: Over redigeringsboksen, i fanen «spesialtegn» er å blant ekstrategnene i «Latin», i tillegg, under redigeringsboksen, hvis man setter «skandinavisk» kan man få «å» (i tillegg til «æ» og «ø»). Jeg tror at de som bidrar fra utlandet er såpass drevne at de vet om disse løsningene.
Uansett om vi velger å ha med å eller ikke, tror jeg det er greit at koden har fire bokstaver, slik at vi minimerer sannsynligheten for at koden tas opp i ISO. V85 22. sep 2010 kl. 20:06 (CEST)
Ta hva du vil :) Personlig vet jeg ikke om jeg hadde giddet å finne å-en mange ganger, men det problemet ville jeg vel hatt i vanlig tekst også, så da blir det noe av det samme ... da kan vi like gjerne bruke å i malen også. Mewasul 24. sep 2010 kl. 11:00 (CEST)
Hvor er koden i bruk? jeg kan endre norm-malen. Er det flere steder? --Bersven 24. sep 2010 kl. 11:20 (CEST)
Blir vel {{normal}} og en del oppslagslinje- og grammatikkmaler? I tillegg kan vi jo gå fra {{riksmål-sub}} til {{rmål-sub}} og lignende. Mewasul 24. sep 2010 kl. 16:39 (CEST)
Er dette egentlig noe problem? Det er jo ikke snakk om at vi bruker språkkoden som en verdi sammen med andre språkkoder. Hvis vi tester på ifeq nrm i sammenhenger der generelle språkkoder kan opptre så bør det endres, men norm- og de norske grammatikkmalene er steder der narum-språket aldri vil forekomme. --Bersven 28. sep 2010 kl. 16:56 (CEST)

Wikimedianere med stand på Oslo bokfestival[rediger]

Flere bidragsytere fra Wikimedia-miljøet skal på Oslo Bokfestival den 17.-19. september. Her skal vi ha stand der vi foreteller om de norskspråklige Wikimediaprosjektene, og om hvorfor og hvordan folk kan bidra. Vi skal også prøve å gjøre Wikimedia Norge mer kjent, og satser også på å verve medlemmer til foreningen. Vi tar også med bærbare PCer slik at vi kan vise hvordan redigering fungerer, og noen bunker med utskrifter av diverse utmerkede artikler til utdeling.

Anne-Sophie, Ulf Larsen og Kjetil stiller opp, og vi håper også at flere har tid og lyst til å hjelpe til. Ta gjerne kontakt med en av oss om du kan. Det er også etablert en prosjektside for vår deltakelse på arrangementet.

Kanskje vi kan poste noe i sitenotice her noen dager i forveien for å skape oppmerksomhet om standen? Hva med for eksempel «Møt erfarne Wikimedia-skribenter ved Wikimedia Norges stand ved Oslo bokfestival 17.-19. september» (med lenke til festivalens nettsider)? Mvh - Ulflarsen 7. sep 2010 kl. 11:08 (CEST)

Spesifikke mal-problemer[rediger]

Hvorfor kategoriserer hverken {{fr-kon}} eller {{fr-konj}}? Se f.eks. si#Fransk eller avant que. V85 20. sep 2010 kl. 22:59 (CEST)

Jeg har oppdaget enda et problem med maler: {{en-verb}} lager ikke automatisk lenke til {{{2}}}, slik den gjør med {{{1}}} og {{{3}}}, se f.eks. fantasise. V85 23. sep 2010 kl. 11:37 (CEST)

Jeg finner ikke hva som er feil med noen av de første malene, det skulle fungere. Men skal vi bruke fr-kon eller fr-konj? Ser jeg har opprettet den ene, skal jeg slette den? (Samme gjelder for andre språk jeg har opprettet den for?)
Når det gjelder en-verb, tror jeg at jeg gjorde det for å ta med et tilfelle der det var to presens partisipp-former, så jeg måtte skrive eller imellom, og ha to lenker. Tenkte at man heller fikk rette opp de andre så de fikk lenker der man skriver det inn etterhvert. Vet du om en annen løsning? Mewasul 24. sep 2010 kl. 10:58 (CEST)
Jeg finner heller ikke feilen, det er derfor jeg spør... :-S Men noe er feil, tydeligvis. Dersom det lages slike unntak, bør dette oppgis i dokumentasjonen. V85 24. sep 2010 kl. 13:06 (CEST)
Problemet er tvunget sorter= parameter. Det må legges inn at dersom man ikke har sorter= skal {{PAGENAME}} brukes. V85 30. sep 2010 kl. 17:37 (CEST)
Løsningen på problemet ditt er å skrive form 1]] eller [[form to når dette settes inn i malen, vil programvaren lese det som to lenker med ordet eller mellom. V85 30. sep 2010 kl. 18:07 (CEST)

Foreldede ord[rediger]

Hvordan omtaler vi ord som for lengst har fått ny skrivemåte, som f.eks. aabenbare, mig (pron.), sig ...? De er ikke lenger en del av hverken bokmål eller nynorsk (riksmål er kanskje mer måteholdne, men det er vel gått ut en del der også). Allikevel synes jeg vi bør ha de med, særlig fordi de er viktige for språkhistorien ... det hadde vært interessant å ha med når de forskjellige ordene fikk den og den skrivemåten i etymologien til de forskjellige ordene.

Vi kunne opprette en ny type kategori som tar for seg foreldede ord, og la dette være en egen «målform». Her er det vel veldig stor forskjell på i alle fall bokmål og nynorsk, så jeg tror at isåfall ville det vært lurt å ha underkategorier som Foreldede verb i bokmål, Foreldede adjektiv i nynorsk. Dessuten kan vel noen ord være foreldet i bokmål, men fremdeles brukt i riksmål, slik at en slik side vil komme både i kategoriene xxx i riksmål og Foreldede xxx i bokmål'.

Jeg vet ikke hvordan andre wiktionaryer gjør dette, eller om det bryter med noen praksis et eller annet sted, men i alle fall vil jeg gjerne skille mellom det som man kan skrive i dag og det som har utgått, uten å slette noe av det. Mewasul 22. sep 2010 kl. 13:05 (CEST)

Ikke opprett flere målformer, målformene er objektive, det vil si andre tar seg av normeringen. Sett norm til unormert (nb=nei|nrm=nei|nn=nei) og forklar i teksten at ordene er utgått. Skriv alderdommelig eller arkaisk i definisjonen. Lag gjerne nye kategorier, men disse trenger ikke bruke maler. --Bersven 22. sep 2010 kl. 13:14 (CEST)
Ok, men går det fremdeles greit å kategorisere etter målformer som underkategorier av de foreldede ordene? Vi har jo gamle ordbøker etc. som kan fortelle hvilke ord som har vært normert i hvilke målformer? Mewasul 22. sep 2010 kl. 13:20 (CEST)
Høres bra ut. --Bersven 22. sep 2010 kl. 19:46 (CEST)
Her må vi skille mellom to ting: gammeldags ordforråd og gammeldags rettskrivning. Gammeldags ordforråd markeres på andre versjoner med markører som «(gammeldags)», «(historisk)», «(tidligere)» osv. I motsetning til dagens betydning som ikke markeres. Her snakker vi vel helst om gammeldags rettskrivning for ord som betyr det samme idag som tidligere, men skrives forskjellig.
Jeg liker ikke betegnelsene «alderdommelig» og «arkaisk» siden det er ikke snakk om gammeldagse ord, men gammeldags skrivmåte på ord som fremdeles blir brukt på samme måte. Derfor tror jeg noe à la «gammel rettskrivning» er mer passende. Man bør også ta med bokmål/nynorsk («gaaende» vs. «gaaande»). Å sette «unormert» på dette blir for meg også feil, siden dette er ord som har vært normerte, men som ikke er det lengre, og som gjerne fremdeles er normerte, men med en annen rettskrivning, i motsetning til f.eks. chille som ikke er, og aldri har vært, normert. Jeg tror derfor at Mews forslag om nye koder ikke er så dumt — hva med «gammel-nb» og «gammel-nn»? (Jeg synes gammelt riksmål blir en unødvendig over-spesifisering: Ord som er utgått i bokmål, men fremdeles tillatt i riksmål står oppført som bare riksmål. Man kan da heller ha to årstall for når ordet falt ut av bruk i hver av de to normene)
Et annet spørsmål blir da gammelmodige bøyningsmønstre: aabenbarede, aad osv. Hva gjør vi med dem? Kategorisering som gammeldags er greit, men skal vi sette opp bøyningsmaler for grunnordet? Dette kan bety at moderne infinitiv vil få to eller flere bøyningsmaler — en for moderne og en eller flere for utgåtte bøyningsmønstre. Å ha med gammeldags bøyning for moderne infinitiver, er jeg skeptisk til, men det vil nødvendigvis være resultat av å ta inn gammeldagse stavemåter.
En tanke jeg hadde var å lage et tillegg for dette: Tillegg:Foreldet rettskrivning i bokmål (el.l.) med en sorterbar tabell med fem kolonner: moderne infinitiv, gammel infinitiv, gammel presens, gammel preteritum, gammel perfektum pertisipp. Spørsmålet er bare hvordan man skal lenke til/fra den. På en side som aabenbare kunne det da være en lenke til denne siden med en tekst som «for bøyning», se Tilleg:X, og på moderne infinitiver «For tidligere bøyningsmønster, se Tilleg:X». V85 22. sep 2010 kl. 20:32 (CEST)
Når det gjelder norm-malen kan vi kanskje bare sette foreldet (forkortelse for?) som norm, slik at det blir f.eks. aabenbare (Foreldet)? Så spesifiserer vi heller i forklaringen hvilken norm det er foreldet i. Hvis vi vil, med fare for å få enda flere maler, kan vi ha en mal {{foreldet skrivemåte}} som gir Foreldet skrivemåte av [[{{{1}}}}]] i {{{2}}}, som også kan ordne kategorier. (Dette oppsettet ligner litt på det vi har for bøyningsformer.)
Dersom et ord har gått ut av bokmål, men brukes i riksmål, kan vi som V85 sier nevne dette, f.eks. i etymologien?
Dessuten synes jeg det var en god idé å lage tillegg for foreldet rettskrivning, fremfor å oppgi dette på de respektive sidene; da kan vi få frem hele historien, hvis ikke kunne vi bare brukt siste rettskrivningsform. Disse rettskrivningene gjaldt jo for ord som vi fremdeles bruker samme skrivemåte for også, men som ikke har blitt foreldet.
I hele tatt tror jeg det blir et spennende prosjekt å gjennomføre alt dette! Mewasul 14. okt 2010 kl. 09:53 (CEST)

Verbformer[rediger]

Jeg oppdaget {{no-verb-te}}, kan vi omgjøre {{no-verb-v1}} o.l. til å ha med de samme verbtidene som denne malen har? Altså få inn imperativ og presens partisipp? V85 24. sep 2010 kl. 00:24 (CEST)

Vi kan gjøre det, hvis det er et sterkt krav og allmenn enighet om det. Jeg kjenner at jeg skrubber i mot, men rams opp argumentene. --Bersven 24. sep 2010 kl. 08:16 (CEST)
Jeg tror vi diskuterte det over, men ikke gjorde noe med det. Jeg synes også – skjønt det ble vi ikke enige om – at vi kan ha med passiv også da, så får vi alle formene. Vi kan vente litt med å gjøre endringen på alle sidene, se hvordan det blir med et par eksempler først? Det kan vi bare gjøre om igjen etterpå, uansett om vi tar det sånn eller ikke. Mewasul 24. sep 2010 kl. 10:54 (CEST)
Det er flere argumenter for hvorfor vi bør gjøre det:
  • Det aller mest grunnleggende er at det norske verbet har flere former, og dersom vi ikke oppgir alle, så er det ufullstendig informasjon. Hvorfor skal vi bare ta med noen, og ikke alle? Vi tar med de viktigste mtp. brukshyppighet, men det er de andre som kan skape trøbbel for folk, og som dermed kan være «de viktigste» å ha med.
  • De aller fleste verb danner sine verbformer i henhold til en regel, men noen gjør grammatiske krumspring, som f.eks. «gi» som får presens partisipp «givende», og v-former i nynorsk kan jo godt tas med, så lenge gjeve er oppført bare som en sideform. Eller «hengja» som kan ha presens partisipp «hengande» i tillegg til hovedformen «hengjande». V85 24. sep 2010 kl. 19:01 (CEST)
Da har jeg endra rammeverket. Innholdet i de enkelte malene får dere hjelpe til med. Se {{no-verb-v4}} som eksempel. Det kommer nok til å oppstå noen feil, ettersom ord som er regelrette i dag kan vise seg å være unntaksformer i presens partisipp. Passiv la jeg ikke inn. --Bersven 25. sep 2010 kl. 12:10 (CEST)
Takk skal du ha. Jeg har nå lagt inn bøyninger for . V85 28. sep 2010 kl. 17:43 (CEST)

Pronomen[rediger]

Det har vært en del bevegelse på artiklene om pronomen, og jeg har en liten innsigelse mot det som gjøres. I nyere grammatikk skiller man mellom eiendomspronomen og eiendomsadjektiver. På norsk har de samme form, men på andre språk er de gjerne forskjellige fra hverandre.

Måten de skiller seg fra hverandre på, er at adjektivene står til, og beskriver et substantiv, mens pronomenet står istedetfor et substantiv. Jeg skal ta noen eksempler, i alle er det adjektivet først, og pronomenet sist:

  • Han fikk sett på mappa si; fikk hun sett på si?
  • Vi har instrumentene våre; hvor er deres?
  • Det er ikke min skyld at dere ikke skjønner noe; det er hans.
  • Jeg vil ikke spise kaken hennes; jeg vil spise din.

På norsk, har adjektiv og pronomen akkurat samme form, men på andre språk, f.eks. engelsk og fransk er de forskjellige. Det er to viktige grunner til å skille dem ad:

  1. For at oversettelsene skal bli rett, og oppgis i rett forstand.
  2. Slik at pedanter (som meg) ikke kommer og beskylder oss for å misvise.

Hvis ingen har innsigelser, så vil jeg gå gjennom alle våre artikler om eiendomspronomen og også lage en adjektivsseksjon. (Dere andre er selvsagt velkomne til å bidra! :-D) V85 30. sep 2010 kl. 17:44 (CEST)

Spørsmålet vi må stille er: Hjelper vi folk gjennom det vi skriver? Er begrepene vi bruker forklarende eller forvirrende? Jeg forstår skillet ditt, men jeg er ikke sikker på om det det bidrar til å hjelpe folk å lese eller skrive norsk. ( Samtidig er definisjonen på pronomen så kjent og så begrensa at det også virker forvirrende når orda tydelig kan brukes annerledes.) Hva med følgende:

Pronomen/Determinativ[rediger]

si

  1. Refleksivt pronomen, eieform, 3. person entall, om noe av hunkjønn entall som tilhører den handlende. Eieform av seg,
    Hun hadde glemt jakka, og frøs - så han lånte henne si.
  2. eiendomsord, determinativ, 3. person entall, viser at et objekt i hunkjønn entall tilhører den handlende.
    Han lånte henne jakka si.
Eller slik? vår --Bersven 2. okt 2010 kl. 20:01 (CEST)


Jeg kan ikke så mye om dette, men jeg vil i alle fall si at det blir veldig utvant å ikke finne slike oppslag under pronomen. Så lengst mulig, så lenge vi kan definere det som pronomen og forsvare at vi definerer det som det, synes jeg vi skal beholde denne overskriften. (Men hvis det er feil i forhold til grammatikken, må vi selvsagt forholde oss til det ... men f.eks. to overskrifter kan fungere fint, tror jeg.)

Dessuten synes jeg (er jeg enig i?) at vi ikke først og fremst skal tenke bare på norsk grammatikk og hva som defineres som hva innen dette, men også på hvordan det gjøres på andre språk, for å få mest mulig helhetlig oppsett. Hvordan er det satt opp på engelsk, tysk, svensk, fransk ...? (For å ta de nærmeste språkene.)

Håper jeg ikke sier imot meg selv på de to punktene her, i så fall må vi finne en mellomløsning. Mewasul 4. okt 2010 kl. 11:25 (CEST)

Jeg har absolutt sansen for forslaget om to overskrifter, bl.a. fordi
  • det tar hensyn til det mange av oss (inkl. Bokmåls- og nynorskordboka) er vant til å bruke, samtidig som man kan få inn begrepene som nå er anbefalt brukt i skolen.
  • det er et ganske lite tillegg som skal gjøres på hvert oppslagsord for å komme et godt stykke på vei ved en gjennomgang/opprydning. Siden tilsvarende bør gjøres i hvert fall også for tallord (ordenstall<->adjektiv, grunntall<->determinativ) og artikler (->derminativ), blir det fort en del ord som skal gjennomgås.
Det kan kanskje også være en fordel å prøve å holde ordklasse-begrepene mest mulig utenfor selve forklaringene? --Mede 4. okt 2010 kl. 22:22 (CEST)
Veldig enig i det siste. Hvis grammatikken trengs å utdypes, gjør det i grammatikkseksjonen. --Bersven 5. okt 2010 kl. 09:31 (CEST)
Jeg er skeptisk til to overskrifter fordi jeg har følelsen av at skillet er rent teoretisk. Dette er begreper som passer bedre for å forstå engelsk enn norsk. I norsk blir det å skille mellom determinativ og pronomen en tvangstrøye. I praksis bruker vi disse orda noen ganger sammen med substantiv, andre ganger alene, og det har ikke noe å si for hvordan de bøyes. Jeg forstår argumentet med at de kanskje oversettes forskjellig, men det betyr at vi lar analysen av engelsk styre beskrivelsen av norsk. Skal vi ta samme hensyn til alle språk som har andre ordklasser? --Bersven 5. okt 2010 kl. 09:40 (CEST)
Det er ikke bare engelsk som har en slik forskjell: Den finnes også på fransk. Grunnen til å ha et slikt skille på norsk, blir da at det, kanskje, vil være lettere å forstå oversettelsene og hvordan disse skal brukes.
Når det gjelder eksempelet "vår", så er det et greit kompromis. Vi kan jo f.eks. ta de tre eksempelsetningene på engelsk og fransk, og se hvordan disse språkene bytter mellom adjektiv og pronomen: Your ball is bad, use ours, It's our ball, The ball is ours, og ditto på fransk: Votre ballon est mauvais, jouez avec le nôtre, C'est notre ballon, Le ballon est à nous eller Le ballon, il est le nôtre. Og vi kan da sette opp to/tre oversettelser: Et for pronomen, et for adjektiv, og et for predikat. V85 5. okt 2010 kl. 13:07 (CEST)
Enig i at dette virker bra på mange måter. Men for at det skal fungere, tror jeg må tas hensyn til ny/gammel ordklassegruppering på norsk bl.a. i Tillegg:Pronomen_i_norsk og Tillegg:Eigeform_i_norsk og helst en uvidelse av Tillegg:Determinativ_i_norsk. Dessuten må vel oppsettet i grammatikktabellen som er brukt mange steder endres, siden tabellhodet klart definerer eieformene som pronomen. Hvordan det skal gjøres, regner jeg med at det kan være såpass mange meninger at det kanskje er best å ta det som egen sak :). --Mede 5. okt 2010 kl. 19:29 (CEST)

tvo[rediger]

Det stemmer gjerne at tvo er den høgnorske formen for to. Men slik artikkelen står nå, får man inntrykk av at den er gyldig på bok-/riksmål og nynorsk òg, selv om det ikke er det. Hvordan skal denne formateres? Skal vi ta med høgnorsk, hvem er kilde til høgnorsk rettskrivning? V85 12. okt 2010 kl. 12:47 (CEST)

Er denne ordlista god nok normering? Mewasul 12. okt 2010 kl. 12:52 (CEST)
Med tanke på at den er basert på en bok utgitt i 1921, så virker det som dette passer bedre som #Foreldede ord? Det er jo ikke en normeringsinstitusjon, bare konservatisme. V85 12. okt 2010 kl. 13:40 (CEST)
Det står som lenke til høgnorskordliste fra Wikipedia. Kan hende det er den som er standarden, selv om den er fra så lenge siden? Mewasul 12. okt 2010 kl. 17:24 (CEST)
Når jeg leser artikkelen høgnorsk, så få jeg dette intrykket bekreftet: Høgnorsk handler primært om å bevare ting som det var, fremfor en egen, normert, rettskrivning. Det er, såvidt jeg kan se, ikke noen som normerer høgnorsk. Dette er ikke noen kritikk av høgnorsk, jeg tror det kan være veldig befriende at det er frihet innenfor en norm, men det gjør det samtidig veldig vanskelig å definere: F.eks. hva heter «datamaskin» på høgnorsk? Det finnes gjerne ikke noe entydig svar på dette, og ordet vil da ende opp som «unormert» i våre oppføringer. Vi kan selvsagt godta den ordlisten som «høgnorsk»-normalen, men da må vi også godta at den er statisk og ikke oppdateres. V85 12. okt 2010 kl. 18:55 (CEST)
Norsk er et vanskelig språk. ;) Men jeg har ikke så lyst til å blande inn høgnorsk i de andre oppføringene vi har på norsk, både fordi det lett blir rotete (hvor mange har hørt om høgnorsk?) og fordi det ikke kommer til å bli fullstendig. Spørsmålet blir da – som det opprinnelig var – hva skal vi gjøre med disse oppføringene? Mewasul 13. okt 2010 kl. 11:08 (CEST)
Sett dem til unormert og skriv høgnorsk og/eller forelda i teksten. Her ville jeg brult overskriften område som er laga til denslags bruk. --Bersven 13. okt 2010 kl. 12:00 (CEST)

Fundraising needs translations![rediger]

Hi Everyone!

Sorry for the English, anyone who is able to translate is welcome (and encouraged). Speaking of translations! This is a brief note looking for any help you can give in doing some quick translations for the 2010 Fundraiser. You can see the requests at the Meta translation page. The fundraiser starts a week from today (Monday November 15th) but we will be going up to 100% This Friday for testing throughout the weekend. Translations of the letter from Jimmy Wales and and the "core messages" are especially important and sadly we do not yet have Norwegian translations of the new letter or the new text strings. Please let me know if you have any questions! Schapman 9. nov 2010 kl. 18:53 (CET)

Til informasjon[rediger]

Heisann! Ville bare si litt om en ting som kanskje ikke blir så viktig, men som jeg tror jeg skal informere om uansett. Om et par uker reiser jeg til Sør-Afrika, og blir der i tre måneder. Jeg tror jeg har tilgang til internett, så jeg kan fremdeles følge med på hva som skjer her, særlig med tanke på byråkratiske oppgaver (om noen skulle trenge admin-status eller bot-status i den perioden). Skulle jeg allikevel bli hindret i dette, har jeg sikret meg litt – jeg lar EivindJ få tilgang til kontoen min i denne perioden. Han har nok erfaring, og må bare sørge for å være innom her litt oftere ;).

Dette virket som enkleste løsning for meg, om noen har noe å si om eller rundt dette, er det bare å si/skrive ifra! Mewasul 14. nov 2010 kl. 09:16 (CET)