allianse

Norsk

Substantiv

allianse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Et forbund med noe/noen.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein allianse	alliansen	alliansar	alliansane	(nynorsk)
allianse	alliansen	allianser	alliansene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• forbund
• pakt

Oversettelser

Forbund

engelsk: alliance en(en) esperanto: alianco eo(eo) fransk: alliance fr(fr) f interlingua: alliantia ia(ia)

spansk: alianza es(es) f svensk: allians sv(sv) c tysk: Allianz de(de) f