altaværing
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
altaværing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Uttale[rediger]
IPA: [a´ltaværiŋ]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein altaværing | altaværingen | altaværingar | altaværingane | (nynorsk) |
| en altaværing | altaværingen | altaværinger | altaværingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «altaværing» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «altaværing» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.