altaværing

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

altaværing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Alta i Finnmark

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein altaværing altaværingen altaværingar altaværingane (nynorsk)
en altaværing altaværingen altaværinger altaværingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.