altaværing
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]altaværing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Uttale
[rediger]IPA: [a´ltaværiŋ]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein altaværing | altaværingen | altaværingar | altaværingane | (nynorsk) |
| en altaværing | altaværingen | altaværinger | altaværingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser
[rediger]- «altaværing» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «altaværing» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.