andektighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

andektighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være andektig.
  2. Resultatet av å være andektig.

Etymologi[rediger]

Fra andektig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) andektighet andektigheta Telles ikke (bokmål)
(en) andektighet andektigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.