andektighet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

andektighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være andektig.
  2. Resultatet av å være andektig.

Etymologi[rediger]

Fra andektig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) andektighet andektigheta Telles ikke (Bokmål)
(en) andektighet andektigheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.