ankenesværing
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ankenesværing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Uttale[rediger]
IPA: [a`ŋkənesværiŋ]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ankenesværing | ankenesværingen | ankenesværingar | ankenesværingane | (nynorsk) |
| en ankenesværing | ankenesværingen | ankenesværinger | ankenesværingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||