anstå

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

anstå eller anstå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. (gammeldags) være passende
    Det anstår seg ikke for en dame å gå i bukser.

Etymologi[rediger]

Tidligere sideform i nynorsk, tatt ut i 2012-reformen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å anstå anstår anstod har anstått anstå anstående anstås (bokmål/riksmål)
å anstå anstår ansto har anstått anstå anstående anstås (bokmål/riksmål)