anstå
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
anstå eller anstå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- (gammeldags) være passende
- Det anstår seg ikke for en dame å gå i bukser.
Etymologi[rediger]
Tidligere sideform i nynorsk, tatt ut i 2012-reformen.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å anstå | anstår | anstod | har anstått | anstå | anstående | anstås | (bokmål/riksmål) |
| å anstå | anstår | ansto | har anstått | anstå | anstående | anstås | (bokmål/riksmål) |