anstrøk

Norsk

Substantiv

anstrøk n (bokmål/riksmål)

1. preg eller egenskap som bare såvidt er til stede

Etymologi

Sammensatt av an + strøk, fra foreldet anstryke («stryke på») (om maling). Se også svensk anstryka, dansk anstryge

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
anstrøk	anstrøket	anstrøk	anstrøkene	(bokmål/riksmål)
anstrøk	anstrøket	anstrøk	anstrøka	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

svakt preg

dansk: anstrøg da(da) n engelsk: tinge en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: anstrykning sv(sv) c tysk: Anstrich de(de) m

Referanser

• «anstrøk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «anstrøk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).