bøling
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bøling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- flokk av dyr, oftest om storfe
- (neds., om mennesker) stor gruppe
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bøling | bølingen | bølingar | bølingane | (nynorsk) |
en bøling | bølingen | bølinger | bølingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
flokk dyr
Referanser[rediger]
- «bøling» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bøling» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).