bøyelighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: tilbøyelighet

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bøyelighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være bøyelig.

Etymologi[rediger]

Fra bøyelig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en bøyelighet bøyeligheten bøyeligheter bøyelighetene (bokmål)
bøyelighet bøyeligheta bøyeligheter bøyelighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]