banne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

banne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å banne, banna bannar banna har banna bann, banne, banna bannande bannast (nynorsk)


å banne banner banna har banna bann bannende bannes (bokmål)


å banne banner bannet har bannet bann bannende bannes (bokmål/riksmål)

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]