banne
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
banne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å uttrykke seg muntlig og skriftlig med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer.
Relaterte termer[rediger]
Se også[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å banne, banna | bannar | banna | har banna | bann, banne, banna | bannande | bannast | (nynorsk)
|
å banne | banner | banna | har banna | bann | bannende | bannes | (bokmål)
|
å banne | banner | bannet | har bannet | bann | bannende | bannes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
det å uttrykke seg med ord eller metaforer som henspiller på sosiale tabuer
Referanser[rediger]
- «banne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «banne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).