barış

Se også: Barış og baris

Tyrkisk

Substantiv

barış

1. fred, en tilstand av harmoni, hvor krig og/eller uro ikke opptrer

   Antonimer: savaş

Etymologi

Fra osmantyrkisk بارش (barış) < urtyrkisk *baŕ. Sammenlign med gammeltyrkisk 𐰉𐰀𐰺𐰃𐱁𐰶 (barıšıq).

Uttale

IPA: [bɑˈɾɯʃ]

Lyd (Tyrkia, İzmir)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	barış	barışlar
akkusativ	barışı	barışları
dativ	barışa	barışlara
lokativ	barışta	barışlarda
ablativ	barıştan	barışlardan
genitiv	barışın	barışların

Beslektede termer

• barışçı, barışçıl, barışlı, barışmak, barışsız