begrensning

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

begrensning m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Øvre eller nedre grense som ikke skal krysses.
    Heisen har en begrensning på 8 passasjerer.
  2. Utilstrekkelighet
    Å være overvektig medfører visse begrensninger.
    Se også: Google begrensning (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

be- +‎ grensning

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

(grense) beskrankning, hinder
(utilstrekkelighet) ufullkommenhet

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en begrensning begrensningen begrensninger begrensningene (Bokmål/Riksmål)
ei begrensning begrensninga begrensninger begrensningene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]