begrensning

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

begrensning m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Øvre eller nedre grense som ikke skal krysses.
    Heisen har en begrensning på 8 passasjerer.
  2. manglende evne til å utføre visse ting; utilstrekkelighet
    Å være overvektig medfører visse begrensninger.
  3. manglende mulighet til å gjøre visse ting;
    En av de viktigste begrensningene på folks forbruk er (selvfølgelig) inntekten deres.

Etymologi[rediger]

Sammensatt av be- + grensning.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

(grense) beskrankning, hinder
(utilstrekkelighet) ufullkommenhet

Relaterte termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en begrensning begrensningen begrensninger begrensningene (bokmål/riksmål)
begrensning begrensninga begrensninger begrensningene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]