behjelpelighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
behjelpelighet m (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være behjelpelig, villig til å hjelpe andre.
- Svigermor er behjelpeligheten selv.
- Resultatet av å være behjelpelig.
Etymologi[rediger]
Fra behjelpelig + -het.
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) behjelpelighet | behjelpeligheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) behjelpelighet | behjelpeligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
vilje til å hjelpe andre
|
|
resultat
|
|