behjelpelighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

behjelpelighet m (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være behjelpelig, villig til å hjelpe andre.
    Svigermor er behjelpeligheten selv.
  2. Resultatet av å være behjelpelig.

Etymologi[rediger]

Fra behjelpelig + -het.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) behjelpelighet behjelpeligheta Telles ikke (bokmål)
(en) behjelpelighet behjelpeligheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]