besinne

Norsk

Verb

besinne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. å beherske seg og samle tankene slik at man følger fornuft mer enn følelser; overveie og vurdere hvordan man skal handle i en situasjon

   Vi oppfordrer alle parter til å besinne seg før de uttaler seg i denne saken.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å besinne	besinner	besinna	har besinna	besinn	besinnende	besinnes	(bokmål)
å besinne	besinner	besinnet	har besinnet	besinn	besinnende	besinnes	(bokmål/riksmål)

Avledede termer

• besinnelse

Oversettelser

beherske seg, samle tankene slik at man følger fornuft mer enn følelser

svensk: besinna sig sv(sv)

tysk: besinnen de(de), bedenken de(de)