besinne
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
besinne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- å beherske seg og samle tankene slik at man følger fornuft mer enn følelser; overveie og vurdere hvordan man skal handle i en situasjon
- Vi oppfordrer alle parter til å besinne seg før de uttaler seg i denne saken.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å besinne | besinner | besinna | har besinna | besinn | besinnende | besinnes | (bokmål)
|
| å besinne | besinner | besinnet | har besinnet | besinn | besinnende | besinnes | (bokmål/riksmål) |