besinne

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

besinne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. å beherske seg og samle tankene slik at man følger fornuft mer enn følelser; overveie og vurdere hvordan man skal handle i en situasjon
    Vi oppfordrer alle parter til å besinne seg før de uttaler seg i denne saken.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å besinne besinner besinna har besinna besinn besinnende besinnes (bokmål)


å besinne besinner besinnet har besinnet besinn besinnende besinnes (bokmål/riksmål)


Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]