beundring

Norsk

beundring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

det å anse, synes eller kjenne at noen eller noe har gode egenskaper (intelligens, kompetanse, begavelse, etc.); det å beundre

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
beundring	beundringet	beundringer	beundringene	(bokmål/riksmål)
beundring	beundringet	beundring	beundringa	(bokmål/riksmål)
eit beundring	beundringet	beundring	beundringa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.