bjeffe
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
bjeffe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (om hunder) lage korte, adskilte lydstøt
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å bjeffe, bjeffa | bjeffar | bjeffa | har bjeffa | bjeff, bjeffe, bjeffa | bjeffande | bjeffast | (nynorsk)
|
| å bjeffe | bjeffer | bjeffa | har bjeffa | bjeff | bjeffende | bjeffes | (bokmål)
|
| å bjeffe | bjeffer | bjeffet | har bjeffet | bjeff | bjeffende | bjeffes | (bokmål/riksmål) |
Referanser[rediger]
- «bjeffe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bjeffe» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).