blokkere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blokkere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. føre til eller skape blokkering

Etymologi[rediger]

Fra fransk bloquer; se også blokk.[1]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å blokkere, blokkera blokkerer blokkerte har blokkert blokker, blokkere, blokkera blokkerande blokkerast (nynorsk)
å blokkere blokkerer blokkerte har blokkert blokker blokkerende blokkeres (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]