blottstille
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
blottstille (bokmål/riksmål/nynorsk)
- legge bar
- (overf.) stille til (alles) skue
Etymologi[rediger]
Sammensatt av blott + stille. Opprinnelig som fekteruttrykk, å stille seg lagelig til for hugg
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett med eller uten sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å blottstille | blottstiller | blottstilte | har blottstilt | blottstill | blottstillende | blottstilles | (bokmål/riksmål) |
å blottstille | blottstiller | blottstilte | har blottstilt | blottstill, blottstille | blottstillande | blottstillast | (nynorsk) |
å blottstille | blottstiller | blottstillet | har blottstillet | blottstill | blottstillende | blottstilles | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
stille til skue
|
Referanser[rediger]
- «blottstille» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «blottstille» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).