bråtebrann
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bråtebrann m (bokmål), c (riksmål)
- Det å kvitte seg med (relativt tørt) plantemateriale ved å brenne det, enten i oppsamlede hauger eller på et område.
Andre former[rediger]
- brotebrann (nynorsk)
Se også[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en bråtebrann | bråtebrannen | bråtebranner | bråtebrannene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |