bråtebrann

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bråtebrann m (bokmål), c (riksmål)

  1. Det å kvitte seg med (relativt tørt) plantemateriale ved å brenne det, enten i oppsamlede hauger eller på et område.

Andre former[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en bråtebrann bråtebrannen bråtebranner bråtebrannene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.