brekke

Fra Wiktionary
Opprydning: Denne siden trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wiktionary med å forbedre den.
Mangler som er blitt anført: bøyning samt oversettelser må skilles for de ulike betydningene

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

brekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bryte av, få noe til å briste (ufrivillig)
    Han brakk greina tvert av.
  2. briste
    Han spente buen så hardt at den brakk.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk breken

Faste uttrykk[rediger]

  • brekk et bein (i betydningen "lykke til", "tvi tvi", av engelsk break a leg)

Synonymer[rediger]

briste, bryte

Beslektede termer[rediger]

brekning, brakk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt verb i bokmål, regelrett i nynorsk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brekke brekker brakk har brukket brekk brekkende (bokmål/riksmål)
å brekke brekker brekte har brekt brekk, brekke brekkande (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Verb[rediger]

brekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dempe en farge ved å blande den med en annen farge, bearbeide lin og hamp ved valsing
    på tide å brekke fargene
  2. om sjø: bryte
    det brekket og brøt

brekke seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kaste opp, spy
  2. bøye kroppen kraftig forover
    Han brekket seg.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk bräken

Synonymer[rediger]

farge, fargelegge, bryte, kaste (opp)

Beslektede termer[rediger]

brekning

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å brekke brekker brekka har brekka brekk brekkende brekkes (bokmål)


å brekke brekker brekket har brekket brekk brekkende brekkes (bokmål/riksmål)


også brekte i pret. og presens perfektum

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

brekke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. stor bratt bakke, bratt del av bakke
    hun skled ned brekka

Andre former[rediger]

brekka

Etymologi[rediger]

Av norrønt brekka, i slekt med ordet brattr, som har gitt opphavt til ordet bratt.

Synonymer[rediger]

bakke

Faste uttrykk[rediger]

  • midt i bratteste brekka.

Område[rediger]

Brukes mest i dialekter

Oversettelser[rediger]



Frisisk[rediger]

Verb[rediger]

brekke

  1. å brekke, bryte

Grammatikk[rediger]

brekke - ik brek, do/dû brekst, hy/sy brekt, wy/jimme/hja brekke - ik/hy/sy bruts, do/dû brutsest, wy/jimme/hja brutsen