briljere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

briljere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. glimre
  2. være dyktig, vise hvor god en er til noe

Etymologi[rediger]

briljant + -ere

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å briljere, briljera briljerer briljerte har briljert briljer, briljere, briljera briljerande briljerast (nynorsk)
å briljere briljerer briljerte har briljert briljer briljerende briljeres (bokmål/riksmål)