brukket

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

brukket (bokmål/riksmål)

  1. med brist eller brudd i et ben
    Der lå hun med brukket lårhals.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (uregelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
brukket brukket brukket brukne brukne (bokmål/riksmål/nynorsk)


Synonymer[rediger]

av