bukk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]


Substantiv[rediger]
bukk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- hanndyr hos flere mindre drøvtyggere, som geit og reinsdyr
- betegnelse på en tabbe, blant annet brukt i sjakk
- konstruksjon av treverk el.lign. som står på fire ben, brukt som underlag eller støtte for noe
- (sport) gymnastikkapparat til hopp, bestående av en kort, lærpolstret kropp med fire justerbare ben
- en liderlig mann
Etymologi[rediger]
Fra norrønt bukkr, fra gammelhøytysk boc, fra urgermansk bukkaz, fra urindoeuropeisk bhug̑- («vær», «sauebukk»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein bukk | bukken | bukkar | bukkane | (nynorsk) |
en bukk | bukken | bukker | bukkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Synonymer[rediger]
(hanndyr) hann
(utsvevende mann) satyr
(konstruksjon av treverk) krakk, trebukk
(gymnastikkapparat) hest
Avledede termer[rediger]
(hanndyr) geitebukk, reinsdyrbukk
(utsvevende mann) horebukk, jålebukk, stribukk
(konstruksjon av treverk) sagbukk
Oversettelser[rediger]
hanndyr
|
tabbe
konstruksjon av treverk
utsvevende mann
gymnastikkapparat
Substantiv 2[rediger]
bukk n (bokmål), m og n (nynorsk), n (riksmål)
- kortvarig fremoverbøying av hodet og overkroppen
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bukk | bukket | bukk | bukkene | (bokmål/riksmål) |
eit bukk | bukket | bukk | bukka | (nynorsk) |
ein bukk | bukken | bukkar | bukkane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyperonymer[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Relaterte termer[rediger]
- nikk (hilsen som utføres ved kun å bøye nakken kortvarig frem og tilbake)