buksesele

Norsk

Substantiv

buksesele m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. bånd som bæres over skuldrene for å hindre at buksene faller av

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein buksesele	bukseselen	bukseselar	bukseselane	(nynorsk)
buksesele	bukseselen	bukseseler	bukseselene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

innretning for å holde bukser oppe

engelsk: suspenders en(en) (amerikansk), braces en(en) (britisk) nederlandsk: bretel nl(nl) m

svensk: hängsle sv(sv) c tysk: Hosenträger de(de)