burugle

Norsk

Substantiv

burugle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (overf., neds., også spøkef.) sur, stygg og vanskelig kvinne

Etymologi

Sammensatt av bur + ugle.

Relaterte termer

(sur kvinne) furie, megge, merr, hespetre

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei burugle	burugla	burugler	buruglene	(bokmål/nynorsk)
burugle	buruglen	burugler	buruglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

meggete, sur kvinne

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «ugle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «burugle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).