bykler

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bykler m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Bykle i Aust-Agder

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bykler bykleren byklerar byklerane (nynorsk)
bykler bykleren byklere byklerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.