diskret
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
diskret (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som ikke merkes så mye, som ikke utmerker seg, som ikke påkaller unødig oppmerksamhet
- Tapetene var veldig diskrete, og forstyrret ikke opplevelsen av maleriene.
- som kan opptre fortrolig, ettertenksom, stille, dempet
- Hotellportieren var svært diskret.
- noe som ikke henger sammen med noe annet, som eksisterer for seg selv
- (matematikk) punktvis, stegvis, ikke kontinuerlig
- (topologi) en mengde hvori hvert punkt har en omgivelse hvis snitt med mengden kun gir det opprinnelige punktet; en mengde der det alltid kan sies å finnes en "minste avstand" (som er større enn null) mellom to punkt
Etymologi[rediger]
Fra gammelfransk discret, fra latin discretus, fra preteritum partisipp av discernere.
Uttale[rediger]
Andre former[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| diskret | diskret | diskret | diskrete | diskrete | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser[rediger]
Som ikke utmerker seg
Punktvis, ikke kontinuerlig
Dansk[rediger]
Adjektiv[rediger]
diskret
Tysk[rediger]
Adjektiv[rediger]
diskret (komparativ diskreter, superlativ am diskretesten)