dispel

Engelsk

Verb

dispel (tredje person entall presens dispels, presens partisipp dispelling, preteritum og perfektum partisipp dispelled)

1. fordrive, forjage, spre

Etymologi

Av dis- («av-», «bort-») + pel («skyve», «dytte») .

Uttale

IPA: [dɪˈspɛɫ]

Lyd (Sør-England)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).