dristighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dristighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være dristig.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en dristighet | dristigheten | dristigheter | dristighetene | (bokmål/riksmål) |
dristighet | dristigheta | dristigheter | dristighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
egenskap
|