dugg
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dugg m (bokmål), c (riksmål)
- dråper av vann på planter, overflater, etc. dannet ved kondens av vanndamp i lufta
- Og vinden kysset treet, og duggen gråt tårer over det, men det forstod ikke grantreet. – «Grantreet», H.C. Andersen
- Og vinden kysset treet, og duggen gråt tårer over det, men det forstod ikke grantreet.
- veldig liten del av noe
Andre former[rediger]
- dogg (bokmål/nynorsk)
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (en) dugg | duggen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
dugg n
- dugg; veldig liten del av noe