dugg

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dugg m (bokmål), c (riksmål)

  1. dråper av vann på planter, overflater, etc. dannet ved kondens av vanndamp i lufta
    • Og vinden kysset treet, og duggen gråt tårer over det, men det forstod ikke grantreet. 
      – «Grantreet», H.C. Andersen
  2. veldig liten del av noe

Andre former[rediger]

  • dogg (bokmål/nynorsk)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(en) dugg duggen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

dugg n

  1. dugg; veldig liten del av noe