dundre
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dundre m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- En stor kvinne.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei dundre | dundra | dundrer | dundrene | (bokmål/nynorsk) |
| dundre | dundren | dundrer | dundrene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
overvektig kvinne
Verb[rediger]
dundre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å dundre, dundra | dundrar | dundra | har dundra | dundr, dundre, dundra | dundrande | dundrast | (nynorsk)
|
| å dundre | dundrer | dundra | har dundra | dundr | dundrende | dundres | (bokmål)
|
| å dundre | dundrer | dundret | har dundret | dundr | dundrende | dundres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
buldre