edruelighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

edruelighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være edruelig.
  2. Måtehold, nøkternhet; resultatet av å være edruelig

Etymologi[rediger]

Fra edruelig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en edruelighet edrueligheten edrueligheter edruelighetene (bokmål)
edruelighet edrueligheta edrueligheter edruelighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]