elsker

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

elsker m (bokmål), c (riksmål)

  1. person man (kun) har et seksuelt forhold til; i entall brukt om mannlige personer, i flertall om begge kjønn
  2. som er veldig glad i noe, setter stor pris på noe
    • «Jeg hører De er en elsker av poesi, sir?» sier hun. 
      – Bessys bok, Jane Harris

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
elsker elskeren elskere elskerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]