enetale

Norsk

Substantiv

enetale m (bokmål), c (riksmål)

1. (mest litterært) langt, sammenhengende snakk eller tale mest ment for en selv

Etymologi

Sammensatt av ene + tale.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
enetale	enetalen	enetaler	enetalene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

monolog

dansk: enetale da(da) c engelsk: soliloquy en(en) finsk: yksinpuhelu fi(fi) fransk: soliloque fr(fr) m italiensk: soliloquio it(it) m

nederlandsk: alleenspraak nl(nl) mf russisk: моноло́г ru(ru) (monológ) m spansk: soliloquio es(es) m svensk: monolog sv(sv) c tysk: Selbstgespräch de(de) n

Referanser

• «enetale» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «enetale» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).