enfoldighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: trefoldighet

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enfoldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være enfoldig, naiv
  2. Resultatet av å være enfoldig.

Etymologi[rediger]

Fra enfoldig + -het.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en enfoldighet enfoldigheten enfoldigheter enfoldighetene (bokmål)
enfoldighet enfoldigheta enfoldigheter enfoldighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]