epoke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

epoke m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Tidsrom, adskilt fra andre epoker ved gitte trekk.
  2. (geologi) tidsavsnitt i jordens historie, tidsalder.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein epoke epoken epokar epokane (nynorsk)
epoke epoken epoker epokene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)