erklæring

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

erklæring m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. En offentlig eller formell uttalelse om noe.
    • Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom, fødsel eller annet forhold. 
      Menneskerettighetserklæringen, artikkel 2
    Han fikk en erklæring fra legen på at han var syk.

Etymologi[rediger]

Fra erklære + -ing

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en erklæring erklæringen erklæringer erklæringene (Bokmål/Riksmål)
ei erklæring erklæringa erklæringer erklæringene (Bokmål)
ei erklæring erklæringa erklæringar erklæringane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]