erklæring

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

erklæring m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. kunngjøring, attest. Eks. Han fikk en erklæring fra legen på at han var syk.

Etymologi[rediger]

Fra erklære + -ing

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en erklæring erklæringen erklæringer erklæringene (Bokmål/Riksmål)
ei erklæring erklæringa erklæringer erklæringene (Bokmål)
ei erklæring erklæringa erklæringar erklæringane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]