erten

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

erten (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. som liker å erte; ertelysten

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
erten erten ertent ertne ertne (Bokmål/Riksmål)
erten erten erte/ erti ertne ertne (Nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

erten (Bokmål/Riksmål)

  1. bøyningsform av ert