fåmælthet

Norsk

Substantiv

fåmælthet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (i en gitt situasjon eller i sin alminnelighet) det at man ikke sier så mye

Etymologi

Sammensatt av fåmælt + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) fåmælthet	fåmæltheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) fåmælthet	fåmæltheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

ordknapphet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: reticence en(en), taciturnity en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «fåmælthet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fåmælthet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).