følgesvenn

Norsk

Substantiv

følgesvenn m (bokmål), c (riksmål)

1. (spøkef.) en som følger noen eller noe

Andre former

• følgesvein (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av følge + svenn.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en følgesvenn	følgesvennen	følgesvenner	følgesvennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

person en (ofte) er eller går sammen med

dansk: følgesvend da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «følgesvenn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «følgesvenn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).