føresegn
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
føresegn m (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Sammensatt av føre + segn, fra norrønt fyrirsǫgn
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei føresegn | føresegna | føresegner | føresegnene | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
rettledning, forskrift
|