førstning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
førstning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- tidsperiode som kommer tidlig, helt først
Andre former[rediger]
- fyrstning (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en førstning | førstningen | førstninger | førstningene | (bokmål/riksmål) |
førstning | førstninga | førstninger | førstningene | (bokmål/riksmål) |
ei førstning | førstninga | førstningar | førstningane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
begynnelse — se begynnelse