førstning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

førstning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. tidsperiode som kommer tidlig, helt først

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en førstning førstningen førstninger førstningene (bokmål/riksmål)
førstning førstninga førstninger førstningene (bokmål/riksmål)
ei førstning førstninga førstningar førstningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]