førstning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
førstning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- tidsperiode som kommer tidlig, helt først
Andre former[rediger]
- fyrstning (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en førstning | førstningen | førstninger | førstningene | (bokmål/riksmål) |
| førstning | førstninga | førstninger | førstningene | (bokmål/riksmål) |
| ei førstning | førstninga | førstningar | førstningane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
begynnelse — se begynnelse