fagott
Wikipedia på bokmål/riksmål: fagott – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fagott m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (musikkinstrument) avlangt treblåseinstrument som avgir dype toner
Etymologi[rediger]
Fra italiensk fagotto («bunt», «knippe»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fagott | fagotten | fagottar | fagottane | (nynorsk) |
en fagott | fagotten | fagotter | fagottene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
treblåseinstrument
Referanser[rediger]
- «fagott» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fagott» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).