fasthet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fasthet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være fast.
  2. Resultatet av å være fast.
    Se også: Google fasthet (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra fast + -het.

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en fasthet fastheten fastheter fasthetene (bokmål)
fasthet fastheta fastheter fasthetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]