finansobjekt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
finansobjekt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (økonomi) Objekter som ikke har verdi i seg selv, men som kan brukes til å skaffe seg varer og tjenester for; i den moderne verden vanligvis penger.
Etymologi[rediger]
Sammensatt av finans + objekt.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
finansobjekt | finansobjektet | finansobjekter | finansobjektene | (bokmål/riksmål) |
finansobjekt | finansobjektet | finansobjekt | finansobjekta | (bokmål/riksmål) |
eit finansobjekt | finansobjektet | finansobjekt | finansobjekta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
betalingsmiddel
Se også[rediger]
Referanser[rediger]
- «finansobjekt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «finansobjekt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).