fingere

Norsk

Verb

fingere (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bevisst foregi at en handling ell. lign. er noe annet enn det faktisk er; finne på, dikte opp

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å fingere, fingera	fingerer	fingerte	har fingert	finger, fingere, fingera	fingerande	fingerast	(nynorsk)
å fingere	fingerer	fingerte	har fingert	finger	fingerende	fingeres	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

finne på

dansk: fingere da(da) engelsk: feign en(en) finsk: tekaista fi(fi), lavastaa fi(fi), teeskennellä fi(fi) fransk: feindre fr(fr) italiensk: fingere it(it) latin: fingō la(la)

nederlandsk: fingeren nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: fingir es(es) svensk: fingera sv(sv) tysk: fingieren de(de)

Referanser

• «fingere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fingere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Italiensk

Verb

fingere

1. å late som
2. å forfalske

Relaterte termer

• fingersi
• finta
• finzione

Referanser

• „fingere“ i Treccani.it – Vocabolario Treccani on line, Istituto dell'Enciclopedia Italiana