finurlighet

Norsk

Substantiv

finurlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. liten, og gjerne overdrevent innviklet, detalj det kreves skarpsindighet for å forstå
2. spissfindig formulering, påfunn el.l.

Etymologi

Sammensatt av finurlig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en finurlighet	finurligheten	finurligheter	finurlighetene	(bokmål/riksmål)
finurlighet	finurligheta	finurligheter	finurlighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

noe som er avansert eller innviklet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: ingenuity en(en) finsk: hienous fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: finurlighet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

spissfindighet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: cleverness en(en) finsk: hienous fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: finurlighet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «finurlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «finurlighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).