flåte

Wikipedia på bokmål/riksmål: Flåte (marine) – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

flåte m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (sjøfart) simpel farkost, bred og flat, som driver på vann eller stakes i ønsket retning
2. (militær, sjøfart) det totale antall større fartøy driftet eller eiet av et rederi, stat, forsvarsallianse etc.

Etymologi

Fra norrønt floti («noe som flyter»), fra urgermansk flutô («flåte»)

Avledede termer

(enkel farkost) gummiflåte, redningsflåte
(samlet antall skip) fiskeflåte, handelsflåte, krigsflåte, skyggeflåte, tankflåte

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein flåte	flåten	flåtar	flåtane	(nynorsk)
flåte	flåten	flåter	flåtene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

enkel farkost

dansk: flåde da(da) c engelsk: raft en(en) finsk: lautta fi(fi) fransk: radeau fr(fr) m italiensk: zattera it(it) f

nederlandsk: vlot nl(nl) n russisk: плот ru(ru) (plot) m spansk: balsa es(es) f svensk: flotte sv(sv) c tysk: Floß de(de) n

samlet antall skip

dansk: flåde da(da) c engelsk: fleet en(en) finsk: laivasto fi(fi) fransk: flotte fr(fr) f italiensk: flotta it(it) f

nederlandsk: vloot nl(nl) mf russisk: флоти́лия ru(ru) (flotílija) f, плот ru(ru) (plot) m spansk: flota es(es) f, flotilla es(es) f svensk: flotta sv(sv) c tysk: Flotte de(de) f

Referanser

• «flåte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «flåte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).