foranledige

Norsk

Verb

foranledige (bokmål/riksmål)

1. være anledning eller årsak til

Etymologi

Sammensatt av for- + anledige.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å foranledige	foranlediger	foranlediget	har foranlediget	foranledig	foranledigende	foranlediges	(bokmål)
å foranledige	foranlediger	foranlediget	har foranlediget	foranledig	foranledigende	foranlediges	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

være, gi årsak, anledning til

dansk: foranledige da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: föranleda sv(sv) tysk: veranlassen de(de)

Referanser

• «foranledige» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «foranledige» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).